Grime
03/11/09 20:29
Frøkna går uten grime ute om dagen, og hun er veldig grei å få tak i nå. Jeg legger tauet over ryggen hennes og så er det bare å trekke på grima. Hun syns det er litt ubehagelig da, akkurat over ørene. Så i dag klikket jeg henne litt for å stikke nesa inn i grima. Tok ikke så lang tid før hun skjønte tegninga. Vi får pusse litt videre på det framover. Klikker henne også etter å ha stått i ro mens jeg fester grima.
Jeg vet ikke hvor mye som er gjort med Gullet før, men hun virker veldig trygg på ALT. Jeg er veldig opptatt av miljøtrening og leier henne ofte rundt på gården når de andre rir og vi hilser på alt fra rundballer til firhjulinger og paller med flis og annet som står i veien. Hun er kjempenysgjerrig og finnes ikke redd noe. I dag skulle jeg utfordre henne litt. Når bonden skulle kjøre inn en ny rundballe til stallen, så leide jeg henne fram til der han sto og kuttet av rundballeplasten. Hun ofret knapt traktoren et blikk og sto veldig tålmodig å ventet. Når han hadde kjørt bort, gikk vi bort til rundballeplasten og jeg lot henne spise det lille som lå igjen der. Hun trøkket rett ut på plasten og sto der og gumlet fornøyd. Andre hester(aser) er gjerne litt skeptisk til å gå over plast og det er jo gjerne noe man "imponerer" med på horsemanshipkurs o.l. Piece of cake, sa Gullet. Hun er kanskje godt vant?? Den utfordringen var jo bare å blåse av, så jeg tok opp plasten og strøk henne med den, knapt reaksjon, så jeg la det like godt over ryggen hennes. Nada! Må bare le! Etter den første isen brast, så har det ikke vært noe å utsette på henne! Hun er en kosegris uten like, og elsker å kløs og koses på. Står stille og tålmodig å ser på de andre hestene eller når vi står å prater med andre. Skulle tro hun var godt voksen og ikke bare åringen!
Vi har en oppstigningsrampe som rytterne bruker når de skal ri. Jeg stilte meg opp på den og ba henne komme til meg, og så sto vi der. Jeg klødde henne på ryggen og hun... bare sto der. Kjempepositiv og blid til alt.
Jeg vet ikke hvor mye som er gjort med Gullet før, men hun virker veldig trygg på ALT. Jeg er veldig opptatt av miljøtrening og leier henne ofte rundt på gården når de andre rir og vi hilser på alt fra rundballer til firhjulinger og paller med flis og annet som står i veien. Hun er kjempenysgjerrig og finnes ikke redd noe. I dag skulle jeg utfordre henne litt. Når bonden skulle kjøre inn en ny rundballe til stallen, så leide jeg henne fram til der han sto og kuttet av rundballeplasten. Hun ofret knapt traktoren et blikk og sto veldig tålmodig å ventet. Når han hadde kjørt bort, gikk vi bort til rundballeplasten og jeg lot henne spise det lille som lå igjen der. Hun trøkket rett ut på plasten og sto der og gumlet fornøyd. Andre hester(aser) er gjerne litt skeptisk til å gå over plast og det er jo gjerne noe man "imponerer" med på horsemanshipkurs o.l. Piece of cake, sa Gullet. Hun er kanskje godt vant?? Den utfordringen var jo bare å blåse av, så jeg tok opp plasten og strøk henne med den, knapt reaksjon, så jeg la det like godt over ryggen hennes. Nada! Må bare le! Etter den første isen brast, så har det ikke vært noe å utsette på henne! Hun er en kosegris uten like, og elsker å kløs og koses på. Står stille og tålmodig å ser på de andre hestene eller når vi står å prater med andre. Skulle tro hun var godt voksen og ikke bare åringen!
Vi har en oppstigningsrampe som rytterne bruker når de skal ri. Jeg stilte meg opp på den og ba henne komme til meg, og så sto vi der. Jeg klødde henne på ryggen og hun... bare sto der. Kjempepositiv og blid til alt.
0 Comments