Stopp!
14/11/09 22:33
Hester har en flott evne til å fortelle oss mennesker hva de mener om hva vi gjør med og mot dem. Vi, derimot, er ikke alltid like flinke til å høre dem.
I dag hadde jeg en plan om at vi skulle gå tur i nærområdet rundt stallen. Men først ville jeg slippe henne litt løs på banen. I det jeg skulle ta henne ut av hestehagen, kom en annen hest opp til oss og ville jage Gull vekk. Liker ikke at sånt skjer når jeg er der, for man kan fort havne i kryssilden og bli sparket eller bitt. Så jeg snudde meg rundt og husjet på hun som prøvde å jage Gullet bort. Denne hoppa er gammel og vant til det meste, så hun reagerte knapt, min hest derimot - borte! Jeg klarte altså å skremme opp min egen hest...
Måtte bruke noen minutter på å få komme innpå henne igjen, og fikk til sist tak i henne. Hun var veldig reaktiv, og skvatt hver gang jeg prøvde å legge tauet over halsen, men når det først var der, så var hun rolig igjen.
Slapp henne løs på banen, hentet pisken med flagget og vandret litt rundt med den. Lekte litt med kroppspråk og vi gikk slangelinjer over hele banen, hun foran og jeg 10-15 meter bak. Videre var hun enkel å vende, selv om jeg sto nesten på andre siden av ridebanen (60 m lang). Hun var som sagt veldig mye mer reaktiv enn vanlig, og om jeg viftet litt med armen eller pisken så spratt hun av gårde. Hmmm...
Så hendte det da. Jeg sto ca midt på den ene langsiden, og Gullet sto ved porten på kortsiden, omtrent 30 meter unna. I det jeg begynner å gå videre nedover langs langsiden - ikke rett mot henne, men mot motsatt hjørne av kortsiden fra der hun sto, så strakk hun halsen under bommen som fungerer som port, vippet den opp og vips - på frifot!
Irritert på meg selv, visste jo straks at nå hadde jeg gått for langt.
Hun løp bort til porten, men ville ikke la meg komme innpå henne. Hun satte rumpa mot meg og jeg måtte bare gi henne en åpning sånn at hun kunne komme unna. Heller det enn at hun skulle føle seg såpass truet at hun sparket og jeg måtte jage henne. En runde rundt fjøsen og litt fram og tilbake, til sist kom noen av de andre ut og skulle på tur, og da forsvant hun bak stallen og inn i en paddock. Der fikk jeg lukket henne inne og til sist lokket henne til å stå stille. La leietauet rundt halsen og leide tilbake til grima og ridebanen.
Fant fram igjen pisken som nok var årsaken til at hun syns presset ble for stort i dag, og begynte å klikke henne for å ta på flagget. Etterpå fikk hun klikk for å la meg berøre henne på hele kroppen. Til sist kunne jeg stryke overalt, fra beina, under magen og til mellom ørene uten at hun gikk unna. Lot henne stå på langt leietau, sånn at hun kunne velge å gå unna om hun ville.
Til sist gikk vi en tur som vi først hadde planlagt, tok med pisken - eneste måten å få henne fortrolig med den er vel å ha den med - og turen gikk veldig fint. Hun gikk avslappet ved siden av meg og det ble en fin liten tur.
Dro hjem, temmelig irritert og misfornøyd med egen prestasjon i dag. Tenkte mye på det og til sist dro jeg tilbake i stallen igjen for å ha litt "være med-tid" helt uten å legge noen som helst krav på henne. Hun sto sammen med de to andre, spiste litt høy og var mest opptatt av det. Jeg stilte meg inntil en tom fôrhekk midt i hagen og kikket på stjernene. Hun ble til slutt så nysgjerrig at hun kom bort å snuste litt på meg. Vi sto der sammen og koste litt. Når hun igjen gikk for å spise høystråene, dro jeg hjem igjen.
At man skal være så utrolig tett og ikke klare å se så tydelige signaler som hun sendte meg hele tiden. "For mye - stopp!!" Får bare håpe at den lærepengen ikke blir for dyrkjøpt...
Neste dagene/ukene blir det hovedfokus på "være med- tid"! Litt hovtrening må til, men når det kommer til løsarbeid så er det no-no inntil videre.
Stupid is what stupid does!
I dag hadde jeg en plan om at vi skulle gå tur i nærområdet rundt stallen. Men først ville jeg slippe henne litt løs på banen. I det jeg skulle ta henne ut av hestehagen, kom en annen hest opp til oss og ville jage Gull vekk. Liker ikke at sånt skjer når jeg er der, for man kan fort havne i kryssilden og bli sparket eller bitt. Så jeg snudde meg rundt og husjet på hun som prøvde å jage Gullet bort. Denne hoppa er gammel og vant til det meste, så hun reagerte knapt, min hest derimot - borte! Jeg klarte altså å skremme opp min egen hest...
Måtte bruke noen minutter på å få komme innpå henne igjen, og fikk til sist tak i henne. Hun var veldig reaktiv, og skvatt hver gang jeg prøvde å legge tauet over halsen, men når det først var der, så var hun rolig igjen.
Slapp henne løs på banen, hentet pisken med flagget og vandret litt rundt med den. Lekte litt med kroppspråk og vi gikk slangelinjer over hele banen, hun foran og jeg 10-15 meter bak. Videre var hun enkel å vende, selv om jeg sto nesten på andre siden av ridebanen (60 m lang). Hun var som sagt veldig mye mer reaktiv enn vanlig, og om jeg viftet litt med armen eller pisken så spratt hun av gårde. Hmmm...
Så hendte det da. Jeg sto ca midt på den ene langsiden, og Gullet sto ved porten på kortsiden, omtrent 30 meter unna. I det jeg begynner å gå videre nedover langs langsiden - ikke rett mot henne, men mot motsatt hjørne av kortsiden fra der hun sto, så strakk hun halsen under bommen som fungerer som port, vippet den opp og vips - på frifot!
Irritert på meg selv, visste jo straks at nå hadde jeg gått for langt.
Hun løp bort til porten, men ville ikke la meg komme innpå henne. Hun satte rumpa mot meg og jeg måtte bare gi henne en åpning sånn at hun kunne komme unna. Heller det enn at hun skulle føle seg såpass truet at hun sparket og jeg måtte jage henne. En runde rundt fjøsen og litt fram og tilbake, til sist kom noen av de andre ut og skulle på tur, og da forsvant hun bak stallen og inn i en paddock. Der fikk jeg lukket henne inne og til sist lokket henne til å stå stille. La leietauet rundt halsen og leide tilbake til grima og ridebanen.
Fant fram igjen pisken som nok var årsaken til at hun syns presset ble for stort i dag, og begynte å klikke henne for å ta på flagget. Etterpå fikk hun klikk for å la meg berøre henne på hele kroppen. Til sist kunne jeg stryke overalt, fra beina, under magen og til mellom ørene uten at hun gikk unna. Lot henne stå på langt leietau, sånn at hun kunne velge å gå unna om hun ville.
Til sist gikk vi en tur som vi først hadde planlagt, tok med pisken - eneste måten å få henne fortrolig med den er vel å ha den med - og turen gikk veldig fint. Hun gikk avslappet ved siden av meg og det ble en fin liten tur.
Dro hjem, temmelig irritert og misfornøyd med egen prestasjon i dag. Tenkte mye på det og til sist dro jeg tilbake i stallen igjen for å ha litt "være med-tid" helt uten å legge noen som helst krav på henne. Hun sto sammen med de to andre, spiste litt høy og var mest opptatt av det. Jeg stilte meg inntil en tom fôrhekk midt i hagen og kikket på stjernene. Hun ble til slutt så nysgjerrig at hun kom bort å snuste litt på meg. Vi sto der sammen og koste litt. Når hun igjen gikk for å spise høystråene, dro jeg hjem igjen.
At man skal være så utrolig tett og ikke klare å se så tydelige signaler som hun sendte meg hele tiden. "For mye - stopp!!" Får bare håpe at den lærepengen ikke blir for dyrkjøpt...
Neste dagene/ukene blir det hovedfokus på "være med- tid"! Litt hovtrening må til, men når det kommer til løsarbeid så er det no-no inntil videre.
Stupid is what stupid does!
0 Comments