Godt nyttår!
30/12/09 14:10
2010
Merkelig hvordan man tror at et årskifte skal endre oss så veldig. Vi lover oss både det ene og det andre, men å endre inngrodde tankesett og holdninger er skrekkelig vanskelig.
Heldigvis er det litt lettere å sette seg mål for hva man skal gjøre, enn hva man ikke skal gjøre. Og kanskje spesielt på hestefronten?
I år har iallefall jeg planer om å få toåringen min (ja, selv om det er et halvt år igjen til hun er to...) innkjørt i løpet av våren. Skal få bestilt eller laget egne skjeker, og om jeg er heldig å får igjen penger på skatten, så skal de gå til bogtresele. Og hvem vet om man får råd til en fin slede til neste vinter! Da blir det kanefart i romjula. Med fakler og det hele...
Når det gjelder resten av håp og ønsker for året, får det bli min egen lille hemmelighet! La oss bare håpe året blir bra!
Her er et bilde av Øigulls pappa Vollaug Sølve. Bildet er tjuvlånt fra dolehesten.no...
0 Comments
Nye sider
30/12/09 12:05
For at jeg lettere skal kunne følge endringene i høvene har jeg nå laget en egen bloggside for hver hov. På disse sidene vil jeg legge inn bilder av hver enkelt hov, hva som blir gjort og tips og råd jeg har fått.
Her på bloggen vil jeg fortsette å skrive om den daglige treningen.
Har et lite problem med bildene, får se på dette senere, nå må jeg zzzZZzz.. tidlig dag i dag med utslipp i stallen.
Her på bloggen vil jeg fortsette å skrive om den daglige treningen.
Har et lite problem med bildene, får se på dette senere, nå må jeg zzzZZzz.. tidlig dag i dag med utslipp i stallen.
Oppdatering
26/12/09 22:34
Gått et par uker siden jeg har oppdatert her, men det er mest fordi det ikke har skjedd så veldig mye. Eller iallefall ikke noe nytt. Vi leker og koser oss for det meste.
I går gikk jeg en liten tur med henne nedover mot bygda, møtte biler og skiløper med hund, men Gullet er snill og grei. Var litt spent på hvordan hun ville være, siden hun syns det var litt skummelt forrige gang vi gikk tur. Men den gangen gikk vi jo et lite stykke med noen andre hester, før de gikk en annen vei enn oss. Var nok litt verre å måtte skilles halvveis.
I tillegg har jeg tømmekjørt en gang, og har planer om å bruke fridagene nå i romjula til å komme litt videre der. Vi går mest på kroppspråk og ikke særlig på å følge tøyletak. Skal se om jeg får tak i et sett gamle skjeker, ellers så må jeg lage noen selv. Hadde et sett for lenge siden, var vel da jeg kjørte Robin eller Nita tror jeg. Vi startet med tømmekjøring i skjeker med en planke spikret på tvers bakerst. Når de så var vant til å dra på denne skrapelyden og kunne venne til begge sider og lett spennes "for", så gikk vi over til sleden. Har ikke råd til noen slede akkurat nå, men vi kan jo begynne forberedelsene.
Og så må jeg igang med høvene hennes nå. Hovveggen har vokst litt etter trimmen 4.12 så jeg tror jeg kan ta litt nå. I tillegg har hun ganske dype furer/kløfter langs strålen som jeg må gjøre -noe- med. Får se hva jeg finner av informasjon om akkurat det. Så dype som de er nå kan de vel ikke være. Skal se om jeg får tatt bilder i løpet av de neste dagene.
I dag var det 20 blåe i Jakobselv, inne i stallen var det 14 minus og vannbøtta sprakk når jeg skulle bære den til salromrmet... Men hestene var fornøyde med rim i barten og det er noe underlig sjarmerende med øyelokk som fryser i hverandre...
Håper alle har en fin jul!
I går gikk jeg en liten tur med henne nedover mot bygda, møtte biler og skiløper med hund, men Gullet er snill og grei. Var litt spent på hvordan hun ville være, siden hun syns det var litt skummelt forrige gang vi gikk tur. Men den gangen gikk vi jo et lite stykke med noen andre hester, før de gikk en annen vei enn oss. Var nok litt verre å måtte skilles halvveis.
I tillegg har jeg tømmekjørt en gang, og har planer om å bruke fridagene nå i romjula til å komme litt videre der. Vi går mest på kroppspråk og ikke særlig på å følge tøyletak. Skal se om jeg får tak i et sett gamle skjeker, ellers så må jeg lage noen selv. Hadde et sett for lenge siden, var vel da jeg kjørte Robin eller Nita tror jeg. Vi startet med tømmekjøring i skjeker med en planke spikret på tvers bakerst. Når de så var vant til å dra på denne skrapelyden og kunne venne til begge sider og lett spennes "for", så gikk vi over til sleden. Har ikke råd til noen slede akkurat nå, men vi kan jo begynne forberedelsene.
Og så må jeg igang med høvene hennes nå. Hovveggen har vokst litt etter trimmen 4.12 så jeg tror jeg kan ta litt nå. I tillegg har hun ganske dype furer/kløfter langs strålen som jeg må gjøre -noe- med. Får se hva jeg finner av informasjon om akkurat det. Så dype som de er nå kan de vel ikke være. Skal se om jeg får tatt bilder i løpet av de neste dagene.
I dag var det 20 blåe i Jakobselv, inne i stallen var det 14 minus og vannbøtta sprakk når jeg skulle bære den til salromrmet... Men hestene var fornøyde med rim i barten og det er noe underlig sjarmerende med øyelokk som fryser i hverandre...
Håper alle har en fin jul!
Gullet ble sjarmert!
11/12/09 21:02
Fikk anledning til en spontan-miljøtreningsøkt i dag. Når jeg skulle ut å gå litt med Gullet kom det en NAF-bil inn på gårdsplassen. Alltid klar for miljøtrening og siden denne bilen ble stående å bakke og hadde et bilvrak på lasteplanet tok vi i mot anledningen med begge hender.
Jeg leier stort sett Gullet rundt i en halsring og langt tau, så når jeg vandret rundt bilen, kunne hun gå laaangt utenom, for hun syns at bilen som puffet og bråkte var litt vel skummel. Og hun reagerte på dølehestvis - jeg står her ute å ser litt...
Etter et par runder rundt bilen stilte jeg meg opp ca fem meter fra fronten, og ble stående der å klø på henne og prate med bilføreren. Han prøvde å hilse på henne, men hun trakk seg unna - beskjeden som hun er. Heldigvis var han rolig og flink nok til å godta at hun ikke var helt klar for å hilse på han ennå. Etter noen minutter kom vi litt nærmere bilen og han prøvde igjen å klø henne, denne gangen på manken heller enn i ansiktet. Det godtok hun. Når han så kom i gang med kløingen (ja jeg var riktig imponert over teknikken!), skjedde det noe morsomt. Øigull smeltet fullstendig og trykket mulen opp i han og kooooste seg. Borte var all skyhet og beskjedenhet. "Gi meg kos!" Vi ble vel stående der i ca ti minutter og hun slappet mer og mer av, til sist sto vi helt ved siden av bilen og hun ga den ikke en eneste tanke, alt hun brydde seg om var denne kløende mannen.
Vi ventet på en ny hest til stallen, og siden de var rett rundt hjørnet skulle jeg sette Gullet ut igjen før de kom. Men det var lettere sagt enn gjort. Gullet hadde nemlig fått en ny bestevenn og hadde IKKE lyst å forlate han helt med en gang...
Hun ble sjarmert av han, tror nok han ble sjarmert av henne, og jeg ble nok en gang forelska i hesten min igjen
Jeg leier stort sett Gullet rundt i en halsring og langt tau, så når jeg vandret rundt bilen, kunne hun gå laaangt utenom, for hun syns at bilen som puffet og bråkte var litt vel skummel. Og hun reagerte på dølehestvis - jeg står her ute å ser litt...
Etter et par runder rundt bilen stilte jeg meg opp ca fem meter fra fronten, og ble stående der å klø på henne og prate med bilføreren. Han prøvde å hilse på henne, men hun trakk seg unna - beskjeden som hun er. Heldigvis var han rolig og flink nok til å godta at hun ikke var helt klar for å hilse på han ennå. Etter noen minutter kom vi litt nærmere bilen og han prøvde igjen å klø henne, denne gangen på manken heller enn i ansiktet. Det godtok hun. Når han så kom i gang med kløingen (ja jeg var riktig imponert over teknikken!), skjedde det noe morsomt. Øigull smeltet fullstendig og trykket mulen opp i han og kooooste seg. Borte var all skyhet og beskjedenhet. "Gi meg kos!" Vi ble vel stående der i ca ti minutter og hun slappet mer og mer av, til sist sto vi helt ved siden av bilen og hun ga den ikke en eneste tanke, alt hun brydde seg om var denne kløende mannen.
Vi ventet på en ny hest til stallen, og siden de var rett rundt hjørnet skulle jeg sette Gullet ut igjen før de kom. Men det var lettere sagt enn gjort. Gullet hadde nemlig fått en ny bestevenn og hadde IKKE lyst å forlate han helt med en gang...
Hun ble sjarmert av han, tror nok han ble sjarmert av henne, og jeg ble nok en gang forelska i hesten min igjen
Lek!
07/12/09 20:40
I dag tok vi oss en liten, men herlig lekestund på banen! Ble mye fart og action. Når jeg smattet litt så travde hun kjapt av gårde, galopperte litt rundt og koste seg. Jeg løp litt rundt med henne, og når jeg trakk tilbake til porten kom hun fisende etter meg i full fart! Så stoppet hun rett foran meg. Vi holdt på sånn i kanskje 10-15 minutter, og avsluttet med en frisk galopp. Når vi stoppet ved porten kom hun rett til meg og ble stående helt musestille. Kan ikke annet enn å bli rørt av den enorme tilliten jeg føler vokse fram mellom oss. For bare to uker siden hadde det ikke vært aktuelt å lekejage henne rundt for så å få stå tett på henne øyeblikket etterpå. Vi ble stående der i 5-10 minutter, bare klø og kose. Hun senket hodet helt ned til bakken og bare slappet av. Skulle ikke tro at hun nylig hadde løpt rundt sammen med meg!
Herlige hesten!
Herlige hesten!
Så skummelt!
06/12/09 21:00
Hadde utslipp i morgest, så vi dro i stallen i halv sjutiden. Huska å ta med matpakke til oss begge to, så vi hadde goood tid til å kose oss hele formiddagen.
Etter at hestene var gitt kraftfor, sluppet ut, fått høy, boksen ferdigmåkket og fôret gjort klart for kvelden, OG Øigull var ferdig å spise, tok jeg henne inn en snartur for en kjapp omgang med børsten. Så fant jeg fram Jordskjelvs benreflekser som heldigvis passet akkurat (hjelpes - hvordan blir det når hun vokser seg stor??) Øigull syns borrelåsen var skummel, og var ikke helt enig i at hun burde ha dem på. Men.. mørketid og snøscootere gjorde meg fast bestemt på at om vi skulle gå tur, så måtte refleksen være på. Dessuten er det jo ypperlig å øve på sånne ting også. Plutselig en dag (bank i bordet), skjer det noe som gjør at hun må bandasjeres og da er det jo greit at hun er litt vant i allefall.
Vi tok en liten spasertur ned bakken fra stallen og oppover i skogen. Det var veldig glatt for henne til tross for at det har kommet snø. Men hun er helt nyskjært og høvene var temmelig "flate", så det var nok ikke lett å få feste. Hun ble litt opphengt i at de andre hestene gikk en annen vei, men protesterte ikke i større grad, bare så etter dem, og når vi snudde hadde hun lyst å gå veeeldig fort hjem igjen. Jeg prøvde å lande henne ved å gå skrekkelig saaakte selv, og til sist var hun veldig oppmerksom på meg og stoppet når jeg stoppet, selv på slakt og langt leietau.
Når vi kom tilbake til ridebanen var ridetimene over, så jeg ville slippe henne litt løs før de andre kom tilbake fra oppvarmingen. Men først måtte refleksene av... det var langt verre enn å ta dem på
Fryyyktelig skummelt! Men jeg holdt hånda på beinet hennes, ett etter ett, og fikk løsnet borrelåsene (tre per bein), litt etter litt. Hun spant rundt meg, og jeg fulgte på så godt jeg kunne, og holdt hånda lett på beinet til hun stoppet. Da tok jeg neste borrelås. Tok ikke allverdens tid, 3-4 minutter kanskje.
Slapp henne løs og hun vandret litt rundt og kikket på hinderne etter sprangtimene. Frøkna er lettfornærma og siden jeg hadde vært så teit å 1. tatt henne med på tur bort fra de andre hestene, 2. dunket lett i siden hennes når hun gikk på meg på tur hjem og 3. hatt på de fryktelige refleksene, så måtte hun statuere et eksempel. "Jeg lar meg ikke fange så lett nei!"
Hehe... Hun er søt da. Var litt gira etter turen og "utfordringene" så hun var småskvetten og lett på tå. Travde vekk fra meg og galopperte litt rundt. De andre kom tilbake fra turen og skulle bruke banen, så jeg måtte få tak i henne på et vis. Men hun var ikke villig til å la meg komme nær. Hun løp til andre enden av banen og jeg sto vel nesten midt på banen. Hun snudde, kastet på hodet og satte i galopp nedover langsiden. Jeg løp mot porten, samme retning som henne, bare foran. Vi nådde vel kortsiden omtrent samtidig (hun er raskere enn meg
), og der bråstoppet hun bak meg. Kastet seg til siden og kom rett bort til meg ) Det var liksom sånn at siden jeg løp MED henne i stedet for ETTER henne, så var vi OK igjen. Hun fikk rista av seg spenninga og var tilbake til sitt vanlige selv
Etter at hestene var gitt kraftfor, sluppet ut, fått høy, boksen ferdigmåkket og fôret gjort klart for kvelden, OG Øigull var ferdig å spise, tok jeg henne inn en snartur for en kjapp omgang med børsten. Så fant jeg fram Jordskjelvs benreflekser som heldigvis passet akkurat (hjelpes - hvordan blir det når hun vokser seg stor??) Øigull syns borrelåsen var skummel, og var ikke helt enig i at hun burde ha dem på. Men.. mørketid og snøscootere gjorde meg fast bestemt på at om vi skulle gå tur, så måtte refleksen være på. Dessuten er det jo ypperlig å øve på sånne ting også. Plutselig en dag (bank i bordet), skjer det noe som gjør at hun må bandasjeres og da er det jo greit at hun er litt vant i allefall.
Vi tok en liten spasertur ned bakken fra stallen og oppover i skogen. Det var veldig glatt for henne til tross for at det har kommet snø. Men hun er helt nyskjært og høvene var temmelig "flate", så det var nok ikke lett å få feste. Hun ble litt opphengt i at de andre hestene gikk en annen vei, men protesterte ikke i større grad, bare så etter dem, og når vi snudde hadde hun lyst å gå veeeldig fort hjem igjen. Jeg prøvde å lande henne ved å gå skrekkelig saaakte selv, og til sist var hun veldig oppmerksom på meg og stoppet når jeg stoppet, selv på slakt og langt leietau.
Når vi kom tilbake til ridebanen var ridetimene over, så jeg ville slippe henne litt løs før de andre kom tilbake fra oppvarmingen. Men først måtte refleksene av... det var langt verre enn å ta dem på
Fryyyktelig skummelt! Men jeg holdt hånda på beinet hennes, ett etter ett, og fikk løsnet borrelåsene (tre per bein), litt etter litt. Hun spant rundt meg, og jeg fulgte på så godt jeg kunne, og holdt hånda lett på beinet til hun stoppet. Da tok jeg neste borrelås. Tok ikke allverdens tid, 3-4 minutter kanskje. Slapp henne løs og hun vandret litt rundt og kikket på hinderne etter sprangtimene. Frøkna er lettfornærma og siden jeg hadde vært så teit å 1. tatt henne med på tur bort fra de andre hestene, 2. dunket lett i siden hennes når hun gikk på meg på tur hjem og 3. hatt på de fryktelige refleksene, så måtte hun statuere et eksempel. "Jeg lar meg ikke fange så lett nei!"
Hehe... Hun er søt da. Var litt gira etter turen og "utfordringene" så hun var småskvetten og lett på tå. Travde vekk fra meg og galopperte litt rundt. De andre kom tilbake fra turen og skulle bruke banen, så jeg måtte få tak i henne på et vis. Men hun var ikke villig til å la meg komme nær. Hun løp til andre enden av banen og jeg sto vel nesten midt på banen. Hun snudde, kastet på hodet og satte i galopp nedover langsiden. Jeg løp mot porten, samme retning som henne, bare foran. Vi nådde vel kortsiden omtrent samtidig (hun er raskere enn meg
), og der bråstoppet hun bak meg. Kastet seg til siden og kom rett bort til meg ) Det var liksom sånn at siden jeg løp MED henne i stedet for ETTER henne, så var vi OK igjen. Hun fikk rista av seg spenninga og var tilbake til sitt vanlige selv Hovtrim
04/12/09 20:11
Så kom dagen da hovslagern kom innom for å trimme tottiser på Øigull. Egentlig skulle han ikke komme før i morgen, men så ble det endring i planene og han kom idag. Samme kveld som vi skulle ha julebord på jobben... Et julebord jeg har gleda meg til lenge nå. Hele dagen har jeg lidd valgets kvaler - julebord eller hovtrim??
Dagens trim var Øigulls første siden hun kom hit, så jeg visste jo ikke hvordan hun ville reagere, og var derfor litt redd for å la andre ta henne for meg. Stallen er full av snille hjelpere så å få noen til å stille opp er heldigvis ikke så vanskelig, men er man hønemor så er man hønemor... Bestemte meg i morgest for å finne en stand-in for meg, sånn at jeg kunne få med meg mitt første julebord.
Men i løpet av dagen kom tvilen sterkere og sterkere, og når hodepina slo til på ettermiddagen var det ganske lett å si at jeg drar i stallen og "hjelper" Gullet, så får jeg se om det blir noe av julebordet etterpå. Så da ble det sånn.
Dagens trim var Øigulls første siden hun kom hit, så jeg visste jo ikke hvordan hun ville reagere, og var derfor litt redd for å la andre ta henne for meg. Stallen er full av snille hjelpere så å få noen til å stille opp er heldigvis ikke så vanskelig, men er man hønemor så er man hønemor... Bestemte meg i morgest for å finne en stand-in for meg, sånn at jeg kunne få med meg mitt første julebord.
Men i løpet av dagen kom tvilen sterkere og sterkere, og når hodepina slo til på ettermiddagen var det ganske lett å si at jeg drar i stallen og "hjelper" Gullet, så får jeg se om det blir noe av julebordet etterpå. Så da ble det sånn.
Kosehesten
02/12/09 21:36
Slapp Gullet løs på ridebanen i dag også, og vi løp og lekte litt. Hun er så var for kroppspråk at jeg enkelt kunne styre henne i slangelinje oppover ridebanen, selv om jeg gikk på 15-20 meters avstand. Når hun rakk helt opp til kortsiden snudde jeg og løp tilbake til porten. Da kom hun løpende i fisegalopp etter meg og bråstoppet rett ved siden av meg, kjørte mulen inn i armene mine og ville bare ha kos! Helt utrolig framgang på bare noen få uker. Da var tilliten så skjør at om jeg drev henne vekk fra meg uansett hvor forsiktig jeg prøvde å være, så flakset hun fra meg lenge etterpå. Nå er kontakten og tilliten mye, mye bedre!
Koste og klødde i ansiktet, noe hun syns er kjempekos, og øynene hennes datt nesten igjen. Trøtte, lille babyn.
Men uansett hvor god og herlig hun er, så er hun også en grisehest uten like! Har aldri hatt en hest som er så grisete i boksen som henne! Håper at det går seg til etterhvert, for nå går det med så mye flis at jeg gremmes
Koste og klødde i ansiktet, noe hun syns er kjempekos, og øynene hennes datt nesten igjen. Trøtte, lille babyn.
Men uansett hvor god og herlig hun er, så er hun også en grisehest uten like! Har aldri hatt en hest som er så grisete i boksen som henne! Håper at det går seg til etterhvert, for nå går det med så mye flis at jeg gremmes
Nydelig dag!
01/12/09 21:11
Når jeg kom i stallen i ettermiddag, og gikk ut for å hente trillebåren, kom Gullet gående mot meg straks hun oppdaget meg. Hun var langt mer målrettet enn vanlig, såpass at jeg merket at det var "noe". Hilste bare mens jeg gikk forbi og måkket ferdig. Siden det har snødd i natt, var banen litt bedre enn den har vært på de siste 2-3 ukene (ikke så glatt), så jeg tok sjansen på å slippe henne litt løs der. Satte to hinderstøtter foran porten, for å hindre henne i å stikke under igjen.
Jeg vandret litt løs, mens hun snuste og undersøkte banen. Så begynte jeg å legge "krav" om å få ha porten som mitt territorium. Med små signaler ber jeg henne om å gå unna dersom hun kommer for nærme. Straks hun gikk unna, "slo" jeg av og snudde meg vekk. Etter hvert gikk jeg litt etter henne, og gjorde krav på hele kortsiden ved porten. Ga så små signaler jeg kunne, for å unngå at hun skulle oppfatte det som jaging. Prøver å finne balansen eller grensen mellom å jage og å flytte.
Resultatet var at hun ble kjempe "sugen". Straks jeg slo av signalene, snudde hun seg mot meg. Når jeg så gikk litt unna kom hun etter. Ville gjerne ha kos og klødde litt tilbake på meg. Gikk unna og et par ganger kom hun etter med flate ører og prøvde å flytte på meg. Da sto jeg enten stille og holdt hendene opp mot henne, eller tok et steg mot henne. Det var nok til å stoppe henne. Tanken nå er at jeg fremdeles fint kan flytte meg for henne om hun er på vei noen steder, men hun får ikke be med sure ører. Hun har blitt veldig mye mer selvsikker nå, så jeg tror det er på tide å gå litt videre.
Jeg småløp litt ved siden av henne, hun satte i trav og når jeg så løp baklengs kom hun travende mot meg! Det har ikke skjedd før! Det gjentok seg flere ganger. Et par ganger kunne hun gå fra skritt til trav mot meg om jeg inviterte med å småløpe bakover. Kjempemorsomt! Hun var leken og glad i dag. Løp og pep litt rundt og spratt med rumpa. Endelig kjentes det ut som det begynner å komme en kontakt mellom oss.
Så håper vi bare at frosten kommer og at det blir føre for turer snart. På fredag/lørdag kommer hovslageren for å trimme tottiser!
Jeg vandret litt løs, mens hun snuste og undersøkte banen. Så begynte jeg å legge "krav" om å få ha porten som mitt territorium. Med små signaler ber jeg henne om å gå unna dersom hun kommer for nærme. Straks hun gikk unna, "slo" jeg av og snudde meg vekk. Etter hvert gikk jeg litt etter henne, og gjorde krav på hele kortsiden ved porten. Ga så små signaler jeg kunne, for å unngå at hun skulle oppfatte det som jaging. Prøver å finne balansen eller grensen mellom å jage og å flytte.
Resultatet var at hun ble kjempe "sugen". Straks jeg slo av signalene, snudde hun seg mot meg. Når jeg så gikk litt unna kom hun etter. Ville gjerne ha kos og klødde litt tilbake på meg. Gikk unna og et par ganger kom hun etter med flate ører og prøvde å flytte på meg. Da sto jeg enten stille og holdt hendene opp mot henne, eller tok et steg mot henne. Det var nok til å stoppe henne. Tanken nå er at jeg fremdeles fint kan flytte meg for henne om hun er på vei noen steder, men hun får ikke be med sure ører. Hun har blitt veldig mye mer selvsikker nå, så jeg tror det er på tide å gå litt videre.
Jeg småløp litt ved siden av henne, hun satte i trav og når jeg så løp baklengs kom hun travende mot meg! Det har ikke skjedd før! Det gjentok seg flere ganger. Et par ganger kunne hun gå fra skritt til trav mot meg om jeg inviterte med å småløpe bakover. Kjempemorsomt! Hun var leken og glad i dag. Løp og pep litt rundt og spratt med rumpa. Endelig kjentes det ut som det begynner å komme en kontakt mellom oss.
Så håper vi bare at frosten kommer og at det blir føre for turer snart. På fredag/lørdag kommer hovslageren for å trimme tottiser!