Jodi lea buoret go oru
25/11/09 21:31
Et samisk ordtak som betyr noe sånt som "Det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro".
Jeg fant det på en nettside, og syns det speiler godt det jeg tenker om hest og treningsfilosofi, ja kanskje om mennesker, naturen og livet som helhet også? Jeg tror man tjener mye på å ha et åpent sinn, utvide sine horisonter og vurdere og prøve ut nye metoder.
I desember i fjor kjøpte jeg en lydbok på nett, Carolyn Resnicks "Naked Liberty". Jeg satte med ivrig ned og ble ganske snart skuffet. Boka virket utrolig kjedelig og jeg maktet ikke høre ut første filen en gang. 7 timer med en eldre dames minner om sin barndom? Neitakk!
Jeg fulgte likevel litt med på bloggen hennes (se link), og i høst bestemte jeg meg for å prøve å høre igjennom lydboka igjen. Tross alt henviste hun til den stadig vekk, og jeg følte at det var noe jeg gikk glipp av i bloggen, noe som kanskje ble grundigere forklart i boka? Så jeg satte meg ned igjen en kveld, og snart ble jeg oppslukt i denne kvinnen fra Californias historie. Så snart jeg tok meg tid til å virkelig lytte, ble jeg oppslukt. I dag er jeg snart ferdig med å høre igjennom den for andre gang, og jeg vet allerede nå, at denne må høres flere ganger. Her er mye nyttig lærdom å hente! Kanskje spesielt om det å ha respekt for dyra, naturen og mennesker rundt seg?
Årets bok-tips fra meg (selv om den er flere år gammel
) Kan bestilles i bokform eller som lydbok (og da lastes ned fra nett) via nettsiden hennes.
Jeg fant det på en nettside, og syns det speiler godt det jeg tenker om hest og treningsfilosofi, ja kanskje om mennesker, naturen og livet som helhet også? Jeg tror man tjener mye på å ha et åpent sinn, utvide sine horisonter og vurdere og prøve ut nye metoder.
I desember i fjor kjøpte jeg en lydbok på nett, Carolyn Resnicks "Naked Liberty". Jeg satte med ivrig ned og ble ganske snart skuffet. Boka virket utrolig kjedelig og jeg maktet ikke høre ut første filen en gang. 7 timer med en eldre dames minner om sin barndom? Neitakk!
Jeg fulgte likevel litt med på bloggen hennes (se link), og i høst bestemte jeg meg for å prøve å høre igjennom lydboka igjen. Tross alt henviste hun til den stadig vekk, og jeg følte at det var noe jeg gikk glipp av i bloggen, noe som kanskje ble grundigere forklart i boka? Så jeg satte meg ned igjen en kveld, og snart ble jeg oppslukt i denne kvinnen fra Californias historie. Så snart jeg tok meg tid til å virkelig lytte, ble jeg oppslukt. I dag er jeg snart ferdig med å høre igjennom den for andre gang, og jeg vet allerede nå, at denne må høres flere ganger. Her er mye nyttig lærdom å hente! Kanskje spesielt om det å ha respekt for dyra, naturen og mennesker rundt seg?
Årets bok-tips fra meg (selv om den er flere år gammel
) Kan bestilles i bokform eller som lydbok (og da lastes ned fra nett) via nettsiden hennes. 0 Comments
En rolig uke
24/11/09 20:40
Den siste uken har jeg kun brukt tiden til å være sammen med hestene ute i paddocken. Tiden har variert fra 15 minutter til en times tid. Stort sett en halvtimes tid.
Den første dagen var Gullet nysgjerrig på hva jeg gjorde der, hadde jeg gulrøtter med kanskje? Med tanke på hvorfor jeg gjør dette, har jeg latt gulrøttene ligge siden forrige lørdag (halvannen uke siden). Grunnen er at jeg nå prøver en annen måte å oppnå god kontakt og "bonding" med henne. Jeg syns det er spennende å prøve nye ting, og er spent på hva dette kan lede til. For de som er nysgjerrige kan jeg anbefale boken eller lydboken "Naked Liberty" med Carolyn Resnick.
Så, det jeg gjør er altså å tilbringe tid i hestehagen uten å kreve noe. Om hesten vil komme bort å hilse, så er det greit, men om hun ikke gjør det, så er det også greit. Alt er helt opp til hestene. For det meste av tiden har jeg sittet stille, eller vandret målløst rundt. Hestene har stort sett stått stille eller spist. Nå og da har jeg "lekt" for meg selv, kastet snøballer i luften og prøvd å fange dem igjen på vei ned. Akkurat dette har ingen annen funksjon enn å få meg til å fokusere på noe annet enn hestene (man har jo lett for å bli sittende å stirre på dem...), pluss at man blir glad og lett til sinns
Øigull har vist at hun trenger tid for å stole på folk. Hun er snill som dagen er lang og elsker å kose. Hun er også mer kontaktsøkende nå enn da hun kom, men den nødvendige tilliten hun har er tynn. Jeg vil gjerne ha en hest som stoler 100 % på meg før jeg kjører den inn.
Hele uken gikk forbi uten at hestene og spesielt Øigull ga meg særlig oppmerksomhet. På sist søndag bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og jeg filmet forsøket. Resultatet lot ikke vente på seg!
For å øke hennes selvtillit har jeg med vilje latt meg "skremme" bort av henne. Dvs jeg hopper unna når hun legger på ørene. Farlig? Vet ikke. Kanskje? Planen er iallefall å gjøre det til hun vet at jeg ikke utgjør noen trussel for henne. Etterhvert (når?) vil jeg gradvis "kreve" å få klatre forbi henne på rangstigen. Be om mitt eget område. Første gang jeg gjorde dette var på søndag, og reaksjonen fra Øigull var ganske festlig. Hun ble kjempeoverrasket over at jeg var flyttbar!
Her er en liten sekvens på ca 4 minutter, klippet ut av et timelangt opptak!
Den første dagen var Gullet nysgjerrig på hva jeg gjorde der, hadde jeg gulrøtter med kanskje? Med tanke på hvorfor jeg gjør dette, har jeg latt gulrøttene ligge siden forrige lørdag (halvannen uke siden). Grunnen er at jeg nå prøver en annen måte å oppnå god kontakt og "bonding" med henne. Jeg syns det er spennende å prøve nye ting, og er spent på hva dette kan lede til. For de som er nysgjerrige kan jeg anbefale boken eller lydboken "Naked Liberty" med Carolyn Resnick.
Så, det jeg gjør er altså å tilbringe tid i hestehagen uten å kreve noe. Om hesten vil komme bort å hilse, så er det greit, men om hun ikke gjør det, så er det også greit. Alt er helt opp til hestene. For det meste av tiden har jeg sittet stille, eller vandret målløst rundt. Hestene har stort sett stått stille eller spist. Nå og da har jeg "lekt" for meg selv, kastet snøballer i luften og prøvd å fange dem igjen på vei ned. Akkurat dette har ingen annen funksjon enn å få meg til å fokusere på noe annet enn hestene (man har jo lett for å bli sittende å stirre på dem...), pluss at man blir glad og lett til sinns
Øigull har vist at hun trenger tid for å stole på folk. Hun er snill som dagen er lang og elsker å kose. Hun er også mer kontaktsøkende nå enn da hun kom, men den nødvendige tilliten hun har er tynn. Jeg vil gjerne ha en hest som stoler 100 % på meg før jeg kjører den inn.
Hele uken gikk forbi uten at hestene og spesielt Øigull ga meg særlig oppmerksomhet. På sist søndag bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og jeg filmet forsøket. Resultatet lot ikke vente på seg!
For å øke hennes selvtillit har jeg med vilje latt meg "skremme" bort av henne. Dvs jeg hopper unna når hun legger på ørene. Farlig? Vet ikke. Kanskje? Planen er iallefall å gjøre det til hun vet at jeg ikke utgjør noen trussel for henne. Etterhvert (når?) vil jeg gradvis "kreve" å få klatre forbi henne på rangstigen. Be om mitt eget område. Første gang jeg gjorde dette var på søndag, og reaksjonen fra Øigull var ganske festlig. Hun ble kjempeoverrasket over at jeg var flyttbar!
Her er en liten sekvens på ca 4 minutter, klippet ut av et timelangt opptak!
Være-med-tid
16/11/09 20:03
Det er mye som er annerledes i hesteholdet i dag i forhold til hvordan det var når jeg var tenåring. En ting er at da lærte vi at vi måtte vise hesten hvem som var sjefen, det var viktig å ikke la hesten vinne noensinne og det meste dreide seg om dominans. Spark, slå, rykk! Jeg tror det er sånn de aller fleste hestejenter ble "oppdratt". Ja, det er ikke uvanlig å høre det i dag heller, "slå med pisken om han ikke vil gå!".
Men en annen ting som var påfallende med hesteholdet vårt (i allefall i stallen der jeg hadde hest), var at vi ofte hadde andre forhold til hestene våre da enn i dag. Det var ikke uvanlig at vi brukte fire timer eller mer hver dag i stallen. I helgene var vi gjerne i stallen to ganger, formiddag og ettermiddag. Om vi hadde helgeforing var vi der 3-4 ganger. Ofte red vi 1-2 timer f.eks om formiddagen i helgene, så dro vi tilbake i stallen om ettermiddagen. Da brukte vi gjerne tiden sammen med hestene, enten i stallen, satt i boksene og koste eller ute i hestehagen. Vi lekte og jagde litt rundt og det var veldig mye positivt - til tross for at selve treningsmetodene vi brukte var harde. Vi så ikke på denne leken som trening, men "være med" som jeg kaller det i dag. I tillegg gikk vi mye turer. I timer! Tok på grime og leietau og gikk sammen med hestene, gatelangs eller på fjellet. Gikk til en fin gressbakke og slapp hestene løs så de fikk gresse litt, mens vi selv satt å så på. Av og til hoppet vi på ryggen deres og lå der og nøt livet. Hestene godtok det, ja jeg lurer på om de faktisk satte pris på samværet de også.
Etterhvert som vi ble eldre ble vi fanget i kappløpet om tiden. Studier, hjem, barn og jobb krever sitt og tiden i stallen er redusert til 1-2 timer per dag. Da må man være effektiv. Det blir til at man skynder seg med møkking og stell og så gjør det man har tenkt med hesten, ridning, kjøring, lange tøyler etc. og så setter man hesten på stall eller ut og drar hjem. Lenge har jeg savnet det hesteholdet vi hadde før, der vi brukte mange timer i stallen og ikke hadde det travelt. Og jeg tror at det jeg har savnet aller mest er "være-med-tiden"...
I dag har jeg igjen hatt litt sånn tid med hestene. Etter å ha gjort klart for kvelden tok jeg en stol med meg ut i paddocken og satte med ned i midten. Satt der i en halvtime og så på de som red. Nå og da kom hestene bort å sjekket hva jeg holdt på med, og det slo meg hvor utrolig deilig det er å bare sitte der å være... med...
Heretter skal jeg bli flinkere til å legge bort ambisjonene om alt jeg alltid har lyst til å gjøre - kjøre, ri, gå lange tøyler, få til den traversen, samla travet osv. På tide å finne tilbake til den virkelige gleden med hest!
Men en annen ting som var påfallende med hesteholdet vårt (i allefall i stallen der jeg hadde hest), var at vi ofte hadde andre forhold til hestene våre da enn i dag. Det var ikke uvanlig at vi brukte fire timer eller mer hver dag i stallen. I helgene var vi gjerne i stallen to ganger, formiddag og ettermiddag. Om vi hadde helgeforing var vi der 3-4 ganger. Ofte red vi 1-2 timer f.eks om formiddagen i helgene, så dro vi tilbake i stallen om ettermiddagen. Da brukte vi gjerne tiden sammen med hestene, enten i stallen, satt i boksene og koste eller ute i hestehagen. Vi lekte og jagde litt rundt og det var veldig mye positivt - til tross for at selve treningsmetodene vi brukte var harde. Vi så ikke på denne leken som trening, men "være med" som jeg kaller det i dag. I tillegg gikk vi mye turer. I timer! Tok på grime og leietau og gikk sammen med hestene, gatelangs eller på fjellet. Gikk til en fin gressbakke og slapp hestene løs så de fikk gresse litt, mens vi selv satt å så på. Av og til hoppet vi på ryggen deres og lå der og nøt livet. Hestene godtok det, ja jeg lurer på om de faktisk satte pris på samværet de også.
Etterhvert som vi ble eldre ble vi fanget i kappløpet om tiden. Studier, hjem, barn og jobb krever sitt og tiden i stallen er redusert til 1-2 timer per dag. Da må man være effektiv. Det blir til at man skynder seg med møkking og stell og så gjør det man har tenkt med hesten, ridning, kjøring, lange tøyler etc. og så setter man hesten på stall eller ut og drar hjem. Lenge har jeg savnet det hesteholdet vi hadde før, der vi brukte mange timer i stallen og ikke hadde det travelt. Og jeg tror at det jeg har savnet aller mest er "være-med-tiden"...
I dag har jeg igjen hatt litt sånn tid med hestene. Etter å ha gjort klart for kvelden tok jeg en stol med meg ut i paddocken og satte med ned i midten. Satt der i en halvtime og så på de som red. Nå og da kom hestene bort å sjekket hva jeg holdt på med, og det slo meg hvor utrolig deilig det er å bare sitte der å være... med...
Heretter skal jeg bli flinkere til å legge bort ambisjonene om alt jeg alltid har lyst til å gjøre - kjøre, ri, gå lange tøyler, få til den traversen, samla travet osv. På tide å finne tilbake til den virkelige gleden med hest!
Sjelebot i møkkahaugen
15/11/09 13:31
Planen min for dagen var å dra tidlig i stallen, gjøre unna måkking, vannbæring, mat osv og så gå ut til hestene og lese litt i en bok, mens jeg bare "var med". Alt gikk etter planen til jeg satte stolen ut i hestehagen og skulle dandere meg til med teppe og bok. Kikker rundt meg og det ligger masse møkk der.
Hm.. får rake unna litt, så det blir litt triveligere å være der.
Vel, når man først har raket det litt sammen, så kan man jo like godt møkke det opp i trillebåra og fjerne det også.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
osv...
Klarte ikke å stoppe! Måtte bare fortsette å måkke, og siden planen for i dag var å ikke gjøre noe som satte krav til hesten, så kunne jeg vel like gjerne måkke? Om jeg konsentrerte meg om møkka eller boka er kanskje likegyldig for hestenes del? Sånn bortsett fra at det blir triveligere i hestehagen uten all møkka da. For min egen del var det flere positive forsterkere der, jeg fikk være rundt hestene uten å måtte tenke på dem/ hva jeg ville de skulle gjøre og det var egentlig veldig deilig. De kom bort til meg flere ganger, undersøkte trillebåra, tippet den (heldigvis mens den var tom!), hjalp meg å spre ut møkka igjen og sånne fine ting Ble en veldig avspent og fin stund. I tillegg er møkk-måkking god trim! Halvannen time senere hadde jeg raket og måkket ut av hele hestehagen (ikke veldig stor da, men ble 7 fulle trillebårer). Den beste forsterkeren var nok tiden jeg fikk for meg selv til å la tankene fly og bare "være". Og det var jo egentlig det som var målet mitt for i dag... Hva skal man med meditasjon i flotte "inspirerende" omgivelser, når man har en møkkahaug som må fjernes?? Sjelebot i hvert tak med greipa.
Hm.. får rake unna litt, så det blir litt triveligere å være der.
Vel, når man først har raket det litt sammen, så kan man jo like godt møkke det opp i trillebåra og fjerne det også.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
osv...
Klarte ikke å stoppe! Måtte bare fortsette å måkke, og siden planen for i dag var å ikke gjøre noe som satte krav til hesten, så kunne jeg vel like gjerne måkke? Om jeg konsentrerte meg om møkka eller boka er kanskje likegyldig for hestenes del? Sånn bortsett fra at det blir triveligere i hestehagen uten all møkka da. For min egen del var det flere positive forsterkere der, jeg fikk være rundt hestene uten å måtte tenke på dem/ hva jeg ville de skulle gjøre og det var egentlig veldig deilig. De kom bort til meg flere ganger, undersøkte trillebåra, tippet den (heldigvis mens den var tom!), hjalp meg å spre ut møkka igjen og sånne fine ting
Ble en veldig avspent og fin stund. I tillegg er møkk-måkking god trim! Halvannen time senere hadde jeg raket og måkket ut av hele hestehagen (ikke veldig stor da, men ble 7 fulle trillebårer). Den beste forsterkeren var nok tiden jeg fikk for meg selv til å la tankene fly og bare "være". Og det var jo egentlig det som var målet mitt for i dag... Hva skal man med meditasjon i flotte "inspirerende" omgivelser, når man har en møkkahaug som må fjernes?? Sjelebot i hvert tak med greipa. Stopp!
14/11/09 22:33
Hester har en flott evne til å fortelle oss mennesker hva de mener om hva vi gjør med og mot dem. Vi, derimot, er ikke alltid like flinke til å høre dem.
I dag hadde jeg en plan om at vi skulle gå tur i nærområdet rundt stallen. Men først ville jeg slippe henne litt løs på banen. I det jeg skulle ta henne ut av hestehagen, kom en annen hest opp til oss og ville jage Gull vekk. Liker ikke at sånt skjer når jeg er der, for man kan fort havne i kryssilden og bli sparket eller bitt. Så jeg snudde meg rundt og husjet på hun som prøvde å jage Gullet bort. Denne hoppa er gammel og vant til det meste, så hun reagerte knapt, min hest derimot - borte! Jeg klarte altså å skremme opp min egen hest...
Måtte bruke noen minutter på å få komme innpå henne igjen, og fikk til sist tak i henne. Hun var veldig reaktiv, og skvatt hver gang jeg prøvde å legge tauet over halsen, men når det først var der, så var hun rolig igjen.
Slapp henne løs på banen, hentet pisken med flagget og vandret litt rundt med den. Lekte litt med kroppspråk og vi gikk slangelinjer over hele banen, hun foran og jeg 10-15 meter bak. Videre var hun enkel å vende, selv om jeg sto nesten på andre siden av ridebanen (60 m lang). Hun var som sagt veldig mye mer reaktiv enn vanlig, og om jeg viftet litt med armen eller pisken så spratt hun av gårde. Hmmm...
Så hendte det da. Jeg sto ca midt på den ene langsiden, og Gullet sto ved porten på kortsiden, omtrent 30 meter unna. I det jeg begynner å gå videre nedover langs langsiden - ikke rett mot henne, men mot motsatt hjørne av kortsiden fra der hun sto, så strakk hun halsen under bommen som fungerer som port, vippet den opp og vips - på frifot!
Irritert på meg selv, visste jo straks at nå hadde jeg gått for langt.
Hun løp bort til porten, men ville ikke la meg komme innpå henne. Hun satte rumpa mot meg og jeg måtte bare gi henne en åpning sånn at hun kunne komme unna. Heller det enn at hun skulle føle seg såpass truet at hun sparket og jeg måtte jage henne. En runde rundt fjøsen og litt fram og tilbake, til sist kom noen av de andre ut og skulle på tur, og da forsvant hun bak stallen og inn i en paddock. Der fikk jeg lukket henne inne og til sist lokket henne til å stå stille. La leietauet rundt halsen og leide tilbake til grima og ridebanen.
Fant fram igjen pisken som nok var årsaken til at hun syns presset ble for stort i dag, og begynte å klikke henne for å ta på flagget. Etterpå fikk hun klikk for å la meg berøre henne på hele kroppen. Til sist kunne jeg stryke overalt, fra beina, under magen og til mellom ørene uten at hun gikk unna. Lot henne stå på langt leietau, sånn at hun kunne velge å gå unna om hun ville.
Til sist gikk vi en tur som vi først hadde planlagt, tok med pisken - eneste måten å få henne fortrolig med den er vel å ha den med - og turen gikk veldig fint. Hun gikk avslappet ved siden av meg og det ble en fin liten tur.
Dro hjem, temmelig irritert og misfornøyd med egen prestasjon i dag. Tenkte mye på det og til sist dro jeg tilbake i stallen igjen for å ha litt "være med-tid" helt uten å legge noen som helst krav på henne. Hun sto sammen med de to andre, spiste litt høy og var mest opptatt av det. Jeg stilte meg inntil en tom fôrhekk midt i hagen og kikket på stjernene. Hun ble til slutt så nysgjerrig at hun kom bort å snuste litt på meg. Vi sto der sammen og koste litt. Når hun igjen gikk for å spise høystråene, dro jeg hjem igjen.
At man skal være så utrolig tett og ikke klare å se så tydelige signaler som hun sendte meg hele tiden. "For mye - stopp!!" Får bare håpe at den lærepengen ikke blir for dyrkjøpt...
Neste dagene/ukene blir det hovedfokus på "være med- tid"! Litt hovtrening må til, men når det kommer til løsarbeid så er det no-no inntil videre.
Stupid is what stupid does!
I dag hadde jeg en plan om at vi skulle gå tur i nærområdet rundt stallen. Men først ville jeg slippe henne litt løs på banen. I det jeg skulle ta henne ut av hestehagen, kom en annen hest opp til oss og ville jage Gull vekk. Liker ikke at sånt skjer når jeg er der, for man kan fort havne i kryssilden og bli sparket eller bitt. Så jeg snudde meg rundt og husjet på hun som prøvde å jage Gullet bort. Denne hoppa er gammel og vant til det meste, så hun reagerte knapt, min hest derimot - borte! Jeg klarte altså å skremme opp min egen hest...
Måtte bruke noen minutter på å få komme innpå henne igjen, og fikk til sist tak i henne. Hun var veldig reaktiv, og skvatt hver gang jeg prøvde å legge tauet over halsen, men når det først var der, så var hun rolig igjen.
Slapp henne løs på banen, hentet pisken med flagget og vandret litt rundt med den. Lekte litt med kroppspråk og vi gikk slangelinjer over hele banen, hun foran og jeg 10-15 meter bak. Videre var hun enkel å vende, selv om jeg sto nesten på andre siden av ridebanen (60 m lang). Hun var som sagt veldig mye mer reaktiv enn vanlig, og om jeg viftet litt med armen eller pisken så spratt hun av gårde. Hmmm...
Så hendte det da. Jeg sto ca midt på den ene langsiden, og Gullet sto ved porten på kortsiden, omtrent 30 meter unna. I det jeg begynner å gå videre nedover langs langsiden - ikke rett mot henne, men mot motsatt hjørne av kortsiden fra der hun sto, så strakk hun halsen under bommen som fungerer som port, vippet den opp og vips - på frifot!
Irritert på meg selv, visste jo straks at nå hadde jeg gått for langt.
Hun løp bort til porten, men ville ikke la meg komme innpå henne. Hun satte rumpa mot meg og jeg måtte bare gi henne en åpning sånn at hun kunne komme unna. Heller det enn at hun skulle føle seg såpass truet at hun sparket og jeg måtte jage henne. En runde rundt fjøsen og litt fram og tilbake, til sist kom noen av de andre ut og skulle på tur, og da forsvant hun bak stallen og inn i en paddock. Der fikk jeg lukket henne inne og til sist lokket henne til å stå stille. La leietauet rundt halsen og leide tilbake til grima og ridebanen.
Fant fram igjen pisken som nok var årsaken til at hun syns presset ble for stort i dag, og begynte å klikke henne for å ta på flagget. Etterpå fikk hun klikk for å la meg berøre henne på hele kroppen. Til sist kunne jeg stryke overalt, fra beina, under magen og til mellom ørene uten at hun gikk unna. Lot henne stå på langt leietau, sånn at hun kunne velge å gå unna om hun ville.
Til sist gikk vi en tur som vi først hadde planlagt, tok med pisken - eneste måten å få henne fortrolig med den er vel å ha den med - og turen gikk veldig fint. Hun gikk avslappet ved siden av meg og det ble en fin liten tur.
Dro hjem, temmelig irritert og misfornøyd med egen prestasjon i dag. Tenkte mye på det og til sist dro jeg tilbake i stallen igjen for å ha litt "være med-tid" helt uten å legge noen som helst krav på henne. Hun sto sammen med de to andre, spiste litt høy og var mest opptatt av det. Jeg stilte meg inntil en tom fôrhekk midt i hagen og kikket på stjernene. Hun ble til slutt så nysgjerrig at hun kom bort å snuste litt på meg. Vi sto der sammen og koste litt. Når hun igjen gikk for å spise høystråene, dro jeg hjem igjen.
At man skal være så utrolig tett og ikke klare å se så tydelige signaler som hun sendte meg hele tiden. "For mye - stopp!!" Får bare håpe at den lærepengen ikke blir for dyrkjøpt...
Neste dagene/ukene blir det hovedfokus på "være med- tid"! Litt hovtrening må til, men når det kommer til løsarbeid så er det no-no inntil videre.
Stupid is what stupid does!
Lite nytt
11/11/09 20:31
Vi fortsetter med hovarbeidet. I dag raspet jeg ørlite på venstre framhoven som også har mye sleng. Hun oppfører seg kjempefint. Klikker når hun lar meg holde hoven så lenge jeg vil (er ikke så mange sekundene), og om hun napper og drar litt, så slipper jeg bare hoven ned uten å klikke. Ser ut til å funke bra.
Hovslager/trimmer?
10/11/09 18:04
Nei, jeg er veldig glad for at jeg ikke har det som yrke! Fy så tungt!
I dag tok jeg turen rundt i butikker og byggeforretninger i jakt etter noe som kunne brukes som krakk når jeg skal trimme høver. Jeg har ikke rygg til å stå å holde selv, så hun må nok pent lære seg å holde beina rolig på en krakk. Etter å ha saumfart de fleste butikkene fikk jeg tips av pappa om å stikke innom en bedrift som driver med restaurering av freda og verneverdige bygninger. Der fant jeg akkurat det jeg ville ha! Et avkapp fra en tømmerstokk! En liten stubbe på ca 40-50 cm. Akkurat det jeg ønsket meg! Litt for høy, men pytt, det kan kappes vekk. Tror jeg skal få kappet en flat side på langs også, sånn at jeg kan bikke stubben overende og den likevel ligger stødig.
Vi øvde litt på å strekke foten fram og la den ligge på stubben, og det gikk ganske fint. Glemte meg bort litt og ble stående å prate med Mona, og da kom beinet kjapt fram igjen - hallo, ikke glem deg bort nå da!
Morsommen. Raspet noen få drag, og klikket for det. Gleder meg til hovslageren kommer, for her er nok å rette opp. Øvde også litt på å ha foten liggende på stubben "rett veien", og tok noen få drag over hoven der. Kjempeflinke jenta, tror det skal gå helt fint når hovslageren kommer.
Og hun er like vakker som alltid!
I dag tok jeg turen rundt i butikker og byggeforretninger i jakt etter noe som kunne brukes som krakk når jeg skal trimme høver. Jeg har ikke rygg til å stå å holde selv, så hun må nok pent lære seg å holde beina rolig på en krakk. Etter å ha saumfart de fleste butikkene fikk jeg tips av pappa om å stikke innom en bedrift som driver med restaurering av freda og verneverdige bygninger. Der fant jeg akkurat det jeg ville ha! Et avkapp fra en tømmerstokk! En liten stubbe på ca 40-50 cm. Akkurat det jeg ønsket meg! Litt for høy, men pytt, det kan kappes vekk. Tror jeg skal få kappet en flat side på langs også, sånn at jeg kan bikke stubben overende og den likevel ligger stødig.
Vi øvde litt på å strekke foten fram og la den ligge på stubben, og det gikk ganske fint. Glemte meg bort litt og ble stående å prate med Mona, og da kom beinet kjapt fram igjen - hallo, ikke glem deg bort nå da!
Morsommen. Raspet noen få drag, og klikket for det. Gleder meg til hovslageren kommer, for her er nok å rette opp. Øvde også litt på å ha foten liggende på stubben "rett veien", og tok noen få drag over hoven der. Kjempeflinke jenta, tror det skal gå helt fint når hovslageren kommer. Og hun er like vakker som alltid!
Sliten baby
09/11/09 20:27
Øigull har virket så sliten i det siste. I kveld når jeg kom hadde hun lagt seg ned ute i hestehagen. Hun er heller ikke interessert i å hoppe å sprette rundt på ridebanen om dagen. Ellers er hun snill og grei som vanlig.
Øvde litt videre på det å få høvene raspet, og det gikk fint. Fikk tatt noen få drag med raspa på den verste hoven. Hovslagern kommer de første dagene i desember, så jeg håper hun er klar til da. Vi skal fortsette å trene daglig. I morgen skal vi gå videre til å holde høvene mellom beina. Litt spent på hvordan hun reagerer på det. Hun har jo blitt trimmet før, men jeg vil ha henne så rolig og vant som mulig når hovslageren kommer.
Slapp henne litt løs på banen i dag også, og vi lekte litt med dunken. Syns hun er blitt kjempehøyere over krysset i forhold til manken. Mulig det er derfor hun er litt slapp og sliten? Forparten skal liksom ta resten av kroppen igjen. Hun ser litt mer typisk åring ut nå, enn da hun kom! hehe...
Har bestemt meg for å ta det veldig pent og rolig framover. Det eneste vi skal pugge på er fotarbeidet. Det MÅ sitte.
Øvde litt videre på det å få høvene raspet, og det gikk fint. Fikk tatt noen få drag med raspa på den verste hoven. Hovslagern kommer de første dagene i desember, så jeg håper hun er klar til da. Vi skal fortsette å trene daglig. I morgen skal vi gå videre til å holde høvene mellom beina. Litt spent på hvordan hun reagerer på det. Hun har jo blitt trimmet før, men jeg vil ha henne så rolig og vant som mulig når hovslageren kommer.
Slapp henne litt løs på banen i dag også, og vi lekte litt med dunken. Syns hun er blitt kjempehøyere over krysset i forhold til manken. Mulig det er derfor hun er litt slapp og sliten? Forparten skal liksom ta resten av kroppen igjen. Hun ser litt mer typisk åring ut nå, enn da hun kom! hehe...
Har bestemt meg for å ta det veldig pent og rolig framover. Det eneste vi skal pugge på er fotarbeidet. Det MÅ sitte.
101 ting man kan gjøre med en dunk!
08/11/09 22:20
Renate kom en tur i stallen mens vi holdt på der, og siden jeg tilfeldigvis hadde grabbet med meg videokameraet i dag, så fikk vi filmet litt av økten vår i dag. Jeg gjorde omtrent det samme som i går, og frøkna har virkelig skjønt hva dette dreier seg om. Hehe...
Jobben fortsetter
06/11/09 09:33
Fortsatte med innlæringen av å løfte bein pent. Går veldig bra med akkurat det. I dag begynte jeg å strekke beinet litt framover, og tanken er at hun skal tåle å stå sånn med frambeinet strekt fram enten over kneet mitt eller på en passende krakk, sånn at jeg får raspet vekk sleng på utsiden av hoven. Hun syns det var litt rart, men ok.
Etterpå gikk vi ut på ridebanen, litt usikker på hva vi skulle øve på i dag, men fant til slutt fram en dunk som jeg klikket henne for å "gjøre noe med". Eller "101 ting du kan gjøre med en ****(fyll inn passende objekt)" ala Karen Pryor. Klikket henne for å snuse på, gå over og dunke borti. Hun ble veldig flink til å løfte beina, for hun syns det var litt ubehagelig å dunke i den. Men fikk gitt henne noen gode klikk for å løfte frambeinet og dunke litt på den. Tanken er at hun skal bli forsterket for kreativitet (prøve forskjellige ting med et objekt), pluss at jeg etterhvert vil finpusse på det at hun skal holde foten strekt fram og stille på en krakk.
Flott fotarbeid!
05/11/09 20:02
Hadde det litt travelt i dag, siden vi skulle i bursdag til mellomste-tanteungen min i kveld. Full fart i stallen rett etter jobb, og fiksa alt klart. Tok henne litt inn i stallen, børsta fort over og gikk videre til "fotarbeidet". Vi øver jo på å løfte bein, og jeg har klikket henne for det hver gang jeg har fått løfte. I dag tok vi omsider et steg videre (har somlet siden vi har konsentrert oss om tillit) og i dag krevde jeg at hun skulle la meg holde framhøvene oppe litt lenger i tillegg til at jeg skrapte og liksomraspet litt med hovkroken. Første gangen ble hun litt forskrekka over at jeg holdt foten litt igjen, men jeg klikket så fort hun slappet litt av, og da var det greit. Litt mer arbeid som gjenstår på bakbeina før jeg får holde dem fast, men jeg løftet og klikket i 10-15 minutter, og det gikk veldig bra! Brukte børsten jeg kjøpte i går som en del av belønningen for å forsterke ekstra. Hun har noen skorper på skuldra og de kløøøør fryktelig. Så når jeg har klikket, får hun en gulrotbit og maaaasse kløklø! Det satte hun veldig pris på.
Vi skal jobbe mer aktivt med fotarbeidet framover. Planlegger å finne meg en liten stubbe eller krakk som jeg skal klikke henne for å legge foten på, både bakover og framover.
Vi skal jobbe mer aktivt med fotarbeidet framover. Planlegger å finne meg en liten stubbe eller krakk som jeg skal klikke henne for å legge foten på, både bakover og framover.
Hovbilder
04/11/09 20:34
Kjøpte ny børste og show-shine i dag med fast mål om å få gredd ut noen floker hun har hatt bak ørene, etter grimegnag og noen rastafletter bak i halen. Klikket henne litt for sprayen og fikk børstet godt ut. Ble litt redd sprayen men ikke verre enn at hun roet seg når jeg la den bort. Fikk gjort det jeg skulle likevel. Gullet syns nok at børsten var et godt kjøp for den var ekstremt god til å klø med!
Prøvde å ta litt hovbilder, men vi har ikke trent så mye på å holde høvene oppe, kun løfte opp og sette ned igjen, så fikk ikke tatt bilder under.
Høyre fram, ganske mye sleng på innsiden, men det kommer kanskje ikke så godt fram på bildet.
Venstre fram
Høyre bak
Venstre bak
Høyre fram igjen.
Fikk et lynkjapt bilde under venstre fram.
Prøvde å ta litt hovbilder, men vi har ikke trent så mye på å holde høvene oppe, kun løfte opp og sette ned igjen, så fikk ikke tatt bilder under.
Høyre fram, ganske mye sleng på innsiden, men det kommer kanskje ikke så godt fram på bildet.
Venstre fram
Høyre bak
Venstre bak
Høyre fram igjen.
Fikk et lynkjapt bilde under venstre fram.
Grime
03/11/09 20:29
Frøkna går uten grime ute om dagen, og hun er veldig grei å få tak i nå. Jeg legger tauet over ryggen hennes og så er det bare å trekke på grima. Hun syns det er litt ubehagelig da, akkurat over ørene. Så i dag klikket jeg henne litt for å stikke nesa inn i grima. Tok ikke så lang tid før hun skjønte tegninga. Vi får pusse litt videre på det framover. Klikker henne også etter å ha stått i ro mens jeg fester grima.
Jeg vet ikke hvor mye som er gjort med Gullet før, men hun virker veldig trygg på ALT. Jeg er veldig opptatt av miljøtrening og leier henne ofte rundt på gården når de andre rir og vi hilser på alt fra rundballer til firhjulinger og paller med flis og annet som står i veien. Hun er kjempenysgjerrig og finnes ikke redd noe. I dag skulle jeg utfordre henne litt. Når bonden skulle kjøre inn en ny rundballe til stallen, så leide jeg henne fram til der han sto og kuttet av rundballeplasten. Hun ofret knapt traktoren et blikk og sto veldig tålmodig å ventet. Når han hadde kjørt bort, gikk vi bort til rundballeplasten og jeg lot henne spise det lille som lå igjen der. Hun trøkket rett ut på plasten og sto der og gumlet fornøyd. Andre hester(aser) er gjerne litt skeptisk til å gå over plast og det er jo gjerne noe man "imponerer" med på horsemanshipkurs o.l. Piece of cake, sa Gullet. Hun er kanskje godt vant?? Den utfordringen var jo bare å blåse av, så jeg tok opp plasten og strøk henne med den, knapt reaksjon, så jeg la det like godt over ryggen hennes. Nada! Må bare le! Etter den første isen brast, så har det ikke vært noe å utsette på henne! Hun er en kosegris uten like, og elsker å kløs og koses på. Står stille og tålmodig å ser på de andre hestene eller når vi står å prater med andre. Skulle tro hun var godt voksen og ikke bare åringen!
Vi har en oppstigningsrampe som rytterne bruker når de skal ri. Jeg stilte meg opp på den og ba henne komme til meg, og så sto vi der. Jeg klødde henne på ryggen og hun... bare sto der. Kjempepositiv og blid til alt.
Jeg vet ikke hvor mye som er gjort med Gullet før, men hun virker veldig trygg på ALT. Jeg er veldig opptatt av miljøtrening og leier henne ofte rundt på gården når de andre rir og vi hilser på alt fra rundballer til firhjulinger og paller med flis og annet som står i veien. Hun er kjempenysgjerrig og finnes ikke redd noe. I dag skulle jeg utfordre henne litt. Når bonden skulle kjøre inn en ny rundballe til stallen, så leide jeg henne fram til der han sto og kuttet av rundballeplasten. Hun ofret knapt traktoren et blikk og sto veldig tålmodig å ventet. Når han hadde kjørt bort, gikk vi bort til rundballeplasten og jeg lot henne spise det lille som lå igjen der. Hun trøkket rett ut på plasten og sto der og gumlet fornøyd. Andre hester(aser) er gjerne litt skeptisk til å gå over plast og det er jo gjerne noe man "imponerer" med på horsemanshipkurs o.l. Piece of cake, sa Gullet. Hun er kanskje godt vant?? Den utfordringen var jo bare å blåse av, så jeg tok opp plasten og strøk henne med den, knapt reaksjon, så jeg la det like godt over ryggen hennes. Nada! Må bare le! Etter den første isen brast, så har det ikke vært noe å utsette på henne! Hun er en kosegris uten like, og elsker å kløs og koses på. Står stille og tålmodig å ser på de andre hestene eller når vi står å prater med andre. Skulle tro hun var godt voksen og ikke bare åringen!
Vi har en oppstigningsrampe som rytterne bruker når de skal ri. Jeg stilte meg opp på den og ba henne komme til meg, og så sto vi der. Jeg klødde henne på ryggen og hun... bare sto der. Kjempepositiv og blid til alt.