My RSS Feed

Flinkeste!

cec.hansen@gmail.com — 2010-01-30T20:18:47+01:00

Det har vært noen rolige dager for Gull sin del. Det har vært litt ustabilt vær og derfor har vi ikke trent stort utendørs. Men hovløftinga har vi jobbet med nesten daglig, så det går stadig bedre.

I dag tok jeg på selen igjen og skulle tømmekjøre litt. Det var ridetimer på banen, så vi tuslet rundt på tunet i stedet. Det gikk like bra, og bare fint med litt "miljøtrening" med sela og tømmer på. Hun hadde litt lyst å ta turen inn på ridebanen der de "store gutta" holdt på, men tok seg fint inn igjen. Til sist prøvde vi litt på trav, og hun tar kommandoen VELDIG bra. Hun traver 3-4 steg og så klikker jeg, og hun BRÅstopper! Hehe... veldig bra. Hun er også kjempedyktig til å bli stående der foran alene helt til jeg kommer fram og ikke minst til jeg går bak igjen. Hun venter på beskjed om å gå fram, og det syns jeg er veldig positivt.

Flinkeste jenta!

Flinke Gull!

cec.hansen@gmail.com — 2010-01-25T20:36:45+01:00

Vi følger opp fortsettet om å trene på "fotarbeidet", men det går ikke så fort som jeg tenkte, men pytt pytt! Det viktigste er jo at hun lærer å stå stille. Bakbeina går overraskende nok bedre enn foran! Klikker for gode bein, og slipper om hun blir for urolig/legger seg. Så løfter jeg bare opp beinet igjen og prøver igjen uten noe mer styr. Belønningen er ikke godbiter, men en god omgang med kløing, som hun setter veldig pris på.

Etter hovstellet øvde vi litt på å følge tøyletak og litt sniffing på traktorer og snøscootere. Scooteren var kjempekul syns Gull, spesielt den med trekk på! "Spise?"

"Åh, så sinna!"

cec.hansen@gmail.com — 2010-01-23T16:25:36+01:00

Neida... ikke såå sinna. Men i dag ble jeg for første gang på ganske mange år grinete og sur når jeg holdt på med hest.

Hadde bestemt meg for å ta fatt på høvene igjen. Har "oversett" dem lenge, men nå er det på høy tid å komme igang igjen. Dessverre syns ikke Gull det samme. Hun ville IKKE stå stille i det hele tatt, og etter å ha måttet plukke opp høvene for ørtende gang, begynte det å renne over for meg. Så jeg kastet raspa bort og tok meg en god pause borte i en krok.

Etter litt furting måtte jeg vel bare innse at det er min egen feil at hun ikke er komfortabel med hovstellet. Jeg har jo ikke trent. Så da ble raspeplanen lagt bort, og vi gikk i gang med løfte-hov-trening i stedet. Begynte med å be henne stå stille med hoven løftet i fem sekunder, om hun ikke klarte det, telte jeg på nytt til fem. Så BRA og sett foten ned. Så økte vi til ti sekunder. Gjorde dette på alle høvene og avsluttet når hun klarte det.

Så nå er min lekse framover klinkende klar. For hver dag framover skal vi øke med ti nye sekunder, helt til...? Så må vi øve på å få holde framhoven mellom beina. Får gjøre det samme der. Begynne med fem sekunder og så øke.

Shame on me! :D

Trave!

cec.hansen@gmail.com — 2010-01-21T20:43:10+01:00

Vi har tømmekjørt litt de to siste dagene også. I går fikk hun på seg gjorden til brystsela og grime med tømmene på. Tredde tømmene igjennom ringene der skjekene normalt skal ligge, sånn at tømmene samtidig simulerte skjeker. Hun tar jo tømmer rundt kroppen med stor ro, men ingen grunn til å hoppe over den biten likevel. Neste steget blir jo å sette på "rør-skjeker" og da er det best at hun er så cool som mulig med akkurat det å få noe bort i beina sine.

I dag tømmekjørte vi uten gjorden og det går like bra. Hun svinger greit og gjør holdt på "prrr" og lett tak i tøylene. Egentlig stopper hun bare på stemmen, men vil jo at hun skal forstå tøyletaket også. Ja, egentlig stopper hun bare jeg lener meg litt bakover når jeg går ved siden av, så vi har et flott utgangspunkt!

Videre øver vi på kommandoene for skritt og trav. Traven syns hun er litt teit, så jeg tar i bruk klikkingen der. Ber henne trave og klikker umiddelbart. Så snart hun får klikket bråstopper hun og venter på godbiten. Etter to dager med klikking for "trave!" så har jeg fått en hest som har energi i steget (og kast på nakken ;-))når hun går opp i trav. I tillegg får vi flotte holdt når klikkerordet kommer!

Veldig fornøyd med Frøken Gull!

Nå har forøvrig terminlisten for unghestutstillingene kommet! 10. juli er det utstilling i Troms og 8. august er det i Alta, Finnmark. Håper vi får anledning til å dra til Alta, hadde vært morsomt å få en bedømmelse på henne.

Tømmekjøring

cec.hansen@gmail.com — 2010-01-15T21:05:19+01:00

Det har vært travelt de siste to ukene. En uke ferie i jula ga desto mer å gjøre på jobb, og denne uken har jeg vært bortreist i flere dager. Men nå er jeg tilbake og vi har tatt steget videre. Nå øver vi på å følge tøylen til høyre og venstre, samt holdt. I den forbindelse har vi også plukket fram klikkingen igjen. Vi har kun hatt to økter, men det ser veldig bra ut.

Ønsker meg "arbeidshest"

cec.hansen@gmail.com — 2010-01-03T15:43:57+01:00

Jeg kan ikke noe for det, men jeg er en kulturlandskaps-geek. Og jeg syns det er noe helt spesielt med de landskapene som ble til som følger av våre forfedres hverdag, liv og leven. Kulturlandskap kan defineres på forskjellige måter, og i videste betydning kan man si at alt som er påvirket av mennesker er kulturlandskap. Da tar vi med absolutt ALT vi har berørt og endret. Det jeg er mest opptatt av er jordbrukets kulturlandskap, med gamle kulturmarker, bygninger og spor etter sånne.

Ja, jeg vet. Det er ikke mulig å drive landbruket på denne måten i dag. Men det betyr ikke at disse verdiene - "arven" etter de før oss - skal gå i glemmeboka og forsvinne. Kulturlandskapet som ble skapt av måten man drev jorda inntil rundt 1950 har skapt et landskap som er leveområde for et mangfold av arter. Både insekter, dyr og planter. Alle avhengige av det økosystemet de er tilpasset til i løpet av århundrer. Når disse leveområdene nå står i fare for å forsvinne helt, er disse artene også truet. Eneste måten å bevare dem på er å gi dem små lommer hist og her som ikke drives så intensivt at forutsetningene forandres helt.

Men nå snakker jeg meg helt bort, kunne skrevet en halv avhandling om det, men det var jo ikke det jeg skulle nå. Det jeg skulle fram til var at jeg ønsker meg en "arbeidshest"! Jeg ønsker meg gammelt slåtteredskaper som slåmaskin, venderive, høyvogn osv. Alt til hest selvsagt! Og så ønsker jeg meg en liten jordflekk som jeg kan få lov til å leke meg litt på.

Godt nyttår!

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-30T14:10:34+01:00

2010

Merkelig hvordan man tror at et årskifte skal endre oss så veldig. Vi lover oss både det ene og det andre, men å endre inngrodde tankesett og holdninger er skrekkelig vanskelig.

Heldigvis er det litt lettere å sette seg mål for hva man skal gjøre, enn hva man ikke skal gjøre. Og kanskje spesielt på hestefronten?

I år har iallefall jeg planer om å få toåringen min (ja, selv om det er et halvt år igjen til hun er to...) innkjørt i løpet av våren. Skal få bestilt eller laget egne skjeker, og om jeg er heldig å får igjen penger på skatten, så skal de gå til bogtresele. Og hvem vet om man får råd til en fin slede til neste vinter! Da blir det kanefart i romjula. Med fakler og det hele...

Når det gjelder resten av håp og ønsker for året, får det bli min egen lille hemmelighet! La oss bare håpe året blir bra!

Her er et bilde av Øigulls pappa Vollaug Sølve. Bildet er tjuvlånt fra dolehesten.no...

Nye sider

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-30T12:05:31+01:00

For at jeg lettere skal kunne følge endringene i høvene har jeg nå laget en egen bloggside for hver hov. På disse sidene vil jeg legge inn bilder av hver enkelt hov, hva som blir gjort og tips og råd jeg har fått.

Her på bloggen vil jeg fortsette å skrive om den daglige treningen.

Har et lite problem med bildene, får se på dette senere, nå må jeg zzzZZzz.. tidlig dag i dag med utslipp i stallen.

Oppdatering

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-26T22:34:55+01:00

Gått et par uker siden jeg har oppdatert her, men det er mest fordi det ikke har skjedd så veldig mye. Eller iallefall ikke noe nytt. Vi leker og koser oss for det meste.

I går gikk jeg en liten tur med henne nedover mot bygda, møtte biler og skiløper med hund, men Gullet er snill og grei. Var litt spent på hvordan hun ville være, siden hun syns det var litt skummelt forrige gang vi gikk tur. Men den gangen gikk vi jo et lite stykke med noen andre hester, før de gikk en annen vei enn oss. Var nok litt verre å måtte skilles halvveis.

I tillegg har jeg tømmekjørt en gang, og har planer om å bruke fridagene nå i romjula til å komme litt videre der. Vi går mest på kroppspråk og ikke særlig på å følge tøyletak. Skal se om jeg får tak i et sett gamle skjeker, ellers så må jeg lage noen selv. Hadde et sett for lenge siden, var vel da jeg kjørte Robin eller Nita tror jeg. Vi startet med tømmekjøring i skjeker med en planke spikret på tvers bakerst. Når de så var vant til å dra på denne skrapelyden og kunne venne til begge sider og lett spennes "for", så gikk vi over til sleden. Har ikke råd til noen slede akkurat nå, men vi kan jo begynne forberedelsene.

Og så må jeg igang med høvene hennes nå. Hovveggen har vokst litt etter trimmen 4.12 så jeg tror jeg kan ta litt nå. I tillegg har hun ganske dype furer/kløfter langs strålen som jeg må gjøre -noe- med. Får se hva jeg finner av informasjon om akkurat det. Så dype som de er nå kan de vel ikke være. Skal se om jeg får tatt bilder i løpet av de neste dagene.

I dag var det 20 blåe i Jakobselv, inne i stallen var det 14 minus og vannbøtta sprakk når jeg skulle bære den til salromrmet... Men hestene var fornøyde med rim i barten og det er noe underlig sjarmerende med øyelokk som fryser i hverandre...

Håper alle har en fin jul!

Gullet ble sjarmert!

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-11T21:02:17+01:00

Fikk anledning til en spontan-miljøtreningsøkt i dag. Når jeg skulle ut å gå litt med Gullet kom det en NAF-bil inn på gårdsplassen. Alltid klar for miljøtrening og siden denne bilen ble stående å bakke og hadde et bilvrak på lasteplanet tok vi i mot anledningen med begge hender.

Jeg leier stort sett Gullet rundt i en halsring og langt tau, så når jeg vandret rundt bilen, kunne hun gå laaangt utenom, for hun syns at bilen som puffet og bråkte var litt vel skummel. Og hun reagerte på dølehestvis - jeg står her ute å ser litt...

Etter et par runder rundt bilen stilte jeg meg opp ca fem meter fra fronten, og ble stående der å klø på henne og prate med bilføreren. Han prøvde å hilse på henne, men hun trakk seg unna - beskjeden som hun er. Heldigvis var han rolig og flink nok til å godta at hun ikke var helt klar for å hilse på han ennå. Etter noen minutter kom vi litt nærmere bilen og han prøvde igjen å klø henne, denne gangen på manken heller enn i ansiktet. Det godtok hun. Når han så kom i gang med kløingen (ja jeg var riktig imponert over teknikken!), skjedde det noe morsomt. Øigull smeltet fullstendig og trykket mulen opp i han og kooooste seg. Borte var all skyhet og beskjedenhet. "Gi meg kos!" Vi ble vel stående der i ca ti minutter og hun slappet mer og mer av, til sist sto vi helt ved siden av bilen og hun ga den ikke en eneste tanke, alt hun brydde seg om var denne kløende mannen.

Vi ventet på en ny hest til stallen, og siden de var rett rundt hjørnet skulle jeg sette Gullet ut igjen før de kom. Men det var lettere sagt enn gjort. Gullet hadde nemlig fått en ny bestevenn og hadde IKKE lyst å forlate han helt med en gang...

Hun ble sjarmert av han, tror nok han ble sjarmert av henne, og jeg ble nok en gang forelska i hesten min igjen :)

Lek!

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-07T20:40:17+01:00

I dag tok vi oss en liten, men herlig lekestund på banen! Ble mye fart og action. Når jeg smattet litt så travde hun kjapt av gårde, galopperte litt rundt og koste seg. Jeg løp litt rundt med henne, og når jeg trakk tilbake til porten kom hun fisende etter meg i full fart! Så stoppet hun rett foran meg. Vi holdt på sånn i kanskje 10-15 minutter, og avsluttet med en frisk galopp. Når vi stoppet ved porten kom hun rett til meg og ble stående helt musestille. Kan ikke annet enn å bli rørt av den enorme tilliten jeg føler vokse fram mellom oss. For bare to uker siden hadde det ikke vært aktuelt å lekejage henne rundt for så å få stå tett på henne øyeblikket etterpå. Vi ble stående der i 5-10 minutter, bare klø og kose. Hun senket hodet helt ned til bakken og bare slappet av. Skulle ikke tro at hun nylig hadde løpt rundt sammen med meg!

Herlige hesten!

Så skummelt!

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-06T21:00:14+01:00

Hadde utslipp i morgest, så vi dro i stallen i halv sjutiden. Huska å ta med matpakke til oss begge to, så vi hadde goood tid til å kose oss hele formiddagen.

Etter at hestene var gitt kraftfor, sluppet ut, fått høy, boksen ferdigmåkket og fôret gjort klart for kvelden, OG Øigull var ferdig å spise, tok jeg henne inn en snartur for en kjapp omgang med børsten. Så fant jeg fram Jordskjelvs benreflekser som heldigvis passet akkurat (hjelpes - hvordan blir det når hun vokser seg stor??) Øigull syns borrelåsen var skummel, og var ikke helt enig i at hun burde ha dem på. Men.. mørketid og snøscootere gjorde meg fast bestemt på at om vi skulle gå tur, så måtte refleksen være på. Dessuten er det jo ypperlig å øve på sånne ting også. Plutselig en dag (bank i bordet), skjer det noe som gjør at hun må bandasjeres og da er det jo greit at hun er litt vant i allefall.

Vi tok en liten spasertur ned bakken fra stallen og oppover i skogen. Det var veldig glatt for henne til tross for at det har kommet snø. Men hun er helt nyskjært og høvene var temmelig "flate", så det var nok ikke lett å få feste. Hun ble litt opphengt i at de andre hestene gikk en annen vei, men protesterte ikke i større grad, bare så etter dem, og når vi snudde hadde hun lyst å gå veeeldig fort hjem igjen. Jeg prøvde å lande henne ved å gå skrekkelig saaakte selv, og til sist var hun veldig oppmerksom på meg og stoppet når jeg stoppet, selv på slakt og langt leietau.

Når vi kom tilbake til ridebanen var ridetimene over, så jeg ville slippe henne litt løs før de andre kom tilbake fra oppvarmingen. Men først måtte refleksene av... det var langt verre enn å ta dem på :D Fryyyktelig skummelt! Men jeg holdt hånda på beinet hennes, ett etter ett, og fikk løsnet borrelåsene (tre per bein), litt etter litt. Hun spant rundt meg, og jeg fulgte på så godt jeg kunne, og holdt hånda lett på beinet til hun stoppet. Da tok jeg neste borrelås. Tok ikke allverdens tid, 3-4 minutter kanskje.

Slapp henne løs og hun vandret litt rundt og kikket på hinderne etter sprangtimene. Frøkna er lettfornærma og siden jeg hadde vært så teit å 1. tatt henne med på tur bort fra de andre hestene, 2. dunket lett i siden hennes når hun gikk på meg på tur hjem og 3. hatt på de fryktelige refleksene, så måtte hun statuere et eksempel. "Jeg lar meg ikke fange så lett nei!"

Hehe... Hun er søt da. Var litt gira etter turen og "utfordringene" så hun var småskvetten og lett på tå. Travde vekk fra meg og galopperte litt rundt. De andre kom tilbake fra turen og skulle bruke banen, så jeg måtte få tak i henne på et vis. Men hun var ikke villig til å la meg komme nær. Hun løp til andre enden av banen og jeg sto vel nesten midt på banen. Hun snudde, kastet på hodet og satte i galopp nedover langsiden. Jeg løp mot porten, samme retning som henne, bare foran. Vi nådde vel kortsiden omtrent samtidig (hun er raskere enn meg ;)), og der bråstoppet hun bak meg. Kastet seg til siden og kom rett bort til meg :)) Det var liksom sånn at siden jeg løp MED henne i stedet for ETTER henne, så var vi OK igjen. Hun fikk rista av seg spenninga og var tilbake til sitt vanlige selv :)

Hovtrim

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-04T20:11:07+01:00

Så kom dagen da hovslagern kom innom for å trimme tottiser på Øigull. Egentlig skulle han ikke komme før i morgen, men så ble det endring i planene og han kom idag. Samme kveld som vi skulle ha julebord på jobben... Et julebord jeg har gleda meg til lenge nå. Hele dagen har jeg lidd valgets kvaler - julebord eller hovtrim??

Dagens trim var Øigulls første siden hun kom hit, så jeg visste jo ikke hvordan hun ville reagere, og var derfor litt redd for å la andre ta henne for meg. Stallen er full av snille hjelpere så å få noen til å stille opp er heldigvis ikke så vanskelig, men er man hønemor så er man hønemor... Bestemte meg i morgest for å finne en stand-in for meg, sånn at jeg kunne få med meg mitt første julebord.

Men i løpet av dagen kom tvilen sterkere og sterkere, og når hodepina slo til på ettermiddagen var det ganske lett å si at jeg drar i stallen og "hjelper" Gullet, så får jeg se om det blir noe av julebordet etterpå. Så da ble det sånn.

Kosehesten

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-02T21:36:35+01:00

Slapp Gullet løs på ridebanen i dag også, og vi løp og lekte litt. Hun er så var for kroppspråk at jeg enkelt kunne styre henne i slangelinje oppover ridebanen, selv om jeg gikk på 15-20 meters avstand. Når hun rakk helt opp til kortsiden snudde jeg og løp tilbake til porten. Da kom hun løpende i fisegalopp etter meg og bråstoppet rett ved siden av meg, kjørte mulen inn i armene mine og ville bare ha kos! Helt utrolig framgang på bare noen få uker. Da var tilliten så skjør at om jeg drev henne vekk fra meg uansett hvor forsiktig jeg prøvde å være, så flakset hun fra meg lenge etterpå. Nå er kontakten og tilliten mye, mye bedre!

Koste og klødde i ansiktet, noe hun syns er kjempekos, og øynene hennes datt nesten igjen. Trøtte, lille babyn.

Men uansett hvor god og herlig hun er, så er hun også en grisehest uten like! Har aldri hatt en hest som er så grisete i boksen som henne! Håper at det går seg til etterhvert, for nå går det med så mye flis at jeg gremmes ;-)

Nydelig dag!

cec.hansen@gmail.com — 2009-12-01T21:11:18+01:00

Når jeg kom i stallen i ettermiddag, og gikk ut for å hente trillebåren, kom Gullet gående mot meg straks hun oppdaget meg. Hun var langt mer målrettet enn vanlig, såpass at jeg merket at det var "noe". Hilste bare mens jeg gikk forbi og måkket ferdig. Siden det har snødd i natt, var banen litt bedre enn den har vært på de siste 2-3 ukene (ikke så glatt), så jeg tok sjansen på å slippe henne litt løs der. Satte to hinderstøtter foran porten, for å hindre henne i å stikke under igjen.

Jeg vandret litt løs, mens hun snuste og undersøkte banen. Så begynte jeg å legge "krav" om å få ha porten som mitt territorium. Med små signaler ber jeg henne om å gå unna dersom hun kommer for nærme. Straks hun gikk unna, "slo" jeg av og snudde meg vekk. Etter hvert gikk jeg litt etter henne, og gjorde krav på hele kortsiden ved porten. Ga så små signaler jeg kunne, for å unngå at hun skulle oppfatte det som jaging. Prøver å finne balansen eller grensen mellom å jage og å flytte.

Resultatet var at hun ble kjempe "sugen". Straks jeg slo av signalene, snudde hun seg mot meg. Når jeg så gikk litt unna kom hun etter. Ville gjerne ha kos og klødde litt tilbake på meg. Gikk unna og et par ganger kom hun etter med flate ører og prøvde å flytte på meg. Da sto jeg enten stille og holdt hendene opp mot henne, eller tok et steg mot henne. Det var nok til å stoppe henne. Tanken nå er at jeg fremdeles fint kan flytte meg for henne om hun er på vei noen steder, men hun får ikke be med sure ører. Hun har blitt veldig mye mer selvsikker nå, så jeg tror det er på tide å gå litt videre.

Jeg småløp litt ved siden av henne, hun satte i trav og når jeg så løp baklengs kom hun travende mot meg! Det har ikke skjedd før! Det gjentok seg flere ganger. Et par ganger kunne hun gå fra skritt til trav mot meg om jeg inviterte med å småløpe bakover. Kjempemorsomt! Hun var leken og glad i dag. Løp og pep litt rundt og spratt med rumpa. Endelig kjentes det ut som det begynner å komme en kontakt mellom oss.

Så håper vi bare at frosten kommer og at det blir føre for turer snart. På fredag/lørdag kommer hovslageren for å trimme tottiser!

Jodi lea buoret go oru

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-25T21:31:35+01:00

Et samisk ordtak som betyr noe sånt som "Det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro".

Jeg fant det på en nettside, og syns det speiler godt det jeg tenker om hest og treningsfilosofi, ja kanskje om mennesker, naturen og livet som helhet også? Jeg tror man tjener mye på å ha et åpent sinn, utvide sine horisonter og vurdere og prøve ut nye metoder.

I desember i fjor kjøpte jeg en lydbok på nett, Carolyn Resnicks "Naked Liberty". Jeg satte med ivrig ned og ble ganske snart skuffet. Boka virket utrolig kjedelig og jeg maktet ikke høre ut første filen en gang. 7 timer med en eldre dames minner om sin barndom? Neitakk!

Jeg fulgte likevel litt med på bloggen hennes (se link), og i høst bestemte jeg meg for å prøve å høre igjennom lydboka igjen. Tross alt henviste hun til den stadig vekk, og jeg følte at det var noe jeg gikk glipp av i bloggen, noe som kanskje ble grundigere forklart i boka? Så jeg satte meg ned igjen en kveld, og snart ble jeg oppslukt i denne kvinnen fra Californias historie. Så snart jeg tok meg tid til å virkelig lytte, ble jeg oppslukt. I dag er jeg snart ferdig med å høre igjennom den for andre gang, og jeg vet allerede nå, at denne må høres flere ganger. Her er mye nyttig lærdom å hente! Kanskje spesielt om det å ha respekt for dyra, naturen og mennesker rundt seg?

Årets bok-tips fra meg (selv om den er flere år gammel ;-)) Kan bestilles i bokform eller som lydbok (og da lastes ned fra nett) via nettsiden hennes.

En rolig uke

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-24T20:40:43+01:00

Den siste uken har jeg kun brukt tiden til å være sammen med hestene ute i paddocken. Tiden har variert fra 15 minutter til en times tid. Stort sett en halvtimes tid.

Den første dagen var Gullet nysgjerrig på hva jeg gjorde der, hadde jeg gulrøtter med kanskje? Med tanke på hvorfor jeg gjør dette, har jeg latt gulrøttene ligge siden forrige lørdag (halvannen uke siden). Grunnen er at jeg nå prøver en annen måte å oppnå god kontakt og "bonding" med henne. Jeg syns det er spennende å prøve nye ting, og er spent på hva dette kan lede til. For de som er nysgjerrige kan jeg anbefale boken eller lydboken "Naked Liberty" med Carolyn Resnick.

Så, det jeg gjør er altså å tilbringe tid i hestehagen uten å kreve noe. Om hesten vil komme bort å hilse, så er det greit, men om hun ikke gjør det, så er det også greit. Alt er helt opp til hestene. For det meste av tiden har jeg sittet stille, eller vandret målløst rundt. Hestene har stort sett stått stille eller spist. Nå og da har jeg "lekt" for meg selv, kastet snøballer i luften og prøvd å fange dem igjen på vei ned. Akkurat dette har ingen annen funksjon enn å få meg til å fokusere på noe annet enn hestene (man har jo lett for å bli sittende å stirre på dem...), pluss at man blir glad og lett til sinns :)

Øigull har vist at hun trenger tid for å stole på folk. Hun er snill som dagen er lang og elsker å kose. Hun er også mer kontaktsøkende nå enn da hun kom, men den nødvendige tilliten hun har er tynn. Jeg vil gjerne ha en hest som stoler 100 % på meg før jeg kjører den inn.

Hele uken gikk forbi uten at hestene og spesielt Øigull ga meg særlig oppmerksomhet. På sist søndag bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og jeg filmet forsøket. Resultatet lot ikke vente på seg!

For å øke hennes selvtillit har jeg med vilje latt meg "skremme" bort av henne. Dvs jeg hopper unna når hun legger på ørene. Farlig? Vet ikke. Kanskje? Planen er iallefall å gjøre det til hun vet at jeg ikke utgjør noen trussel for henne. Etterhvert (når?) vil jeg gradvis "kreve" å få klatre forbi henne på rangstigen. Be om mitt eget område. Første gang jeg gjorde dette var på søndag, og reaksjonen fra Øigull var ganske festlig. Hun ble kjempeoverrasket over at jeg var flyttbar!

Her er en liten sekvens på ca 4 minutter, klippet ut av et timelangt opptak!

Være-med-tid

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-16T20:03:05+01:00

Det er mye som er annerledes i hesteholdet i dag i forhold til hvordan det var når jeg var tenåring. En ting er at da lærte vi at vi måtte vise hesten hvem som var sjefen, det var viktig å ikke la hesten vinne noensinne og det meste dreide seg om dominans. Spark, slå, rykk! Jeg tror det er sånn de aller fleste hestejenter ble "oppdratt". Ja, det er ikke uvanlig å høre det i dag heller, "slå med pisken om han ikke vil gå!".

Men en annen ting som var påfallende med hesteholdet vårt (i allefall i stallen der jeg hadde hest), var at vi ofte hadde andre forhold til hestene våre da enn i dag. Det var ikke uvanlig at vi brukte fire timer eller mer hver dag i stallen. I helgene var vi gjerne i stallen to ganger, formiddag og ettermiddag. Om vi hadde helgeforing var vi der 3-4 ganger. Ofte red vi 1-2 timer f.eks om formiddagen i helgene, så dro vi tilbake i stallen om ettermiddagen. Da brukte vi gjerne tiden sammen med hestene, enten i stallen, satt i boksene og koste eller ute i hestehagen. Vi lekte og jagde litt rundt og det var veldig mye positivt - til tross for at selve treningsmetodene vi brukte var harde. Vi så ikke på denne leken som trening, men "være med" som jeg kaller det i dag. I tillegg gikk vi mye turer. I timer! Tok på grime og leietau og gikk sammen med hestene, gatelangs eller på fjellet. Gikk til en fin gressbakke og slapp hestene løs så de fikk gresse litt, mens vi selv satt å så på. Av og til hoppet vi på ryggen deres og lå der og nøt livet. Hestene godtok det, ja jeg lurer på om de faktisk satte pris på samværet de også. :)

Etterhvert som vi ble eldre ble vi fanget i kappløpet om tiden. Studier, hjem, barn og jobb krever sitt og tiden i stallen er redusert til 1-2 timer per dag. Da må man være effektiv. Det blir til at man skynder seg med møkking og stell og så gjør det man har tenkt med hesten, ridning, kjøring, lange tøyler etc. og så setter man hesten på stall eller ut og drar hjem. Lenge har jeg savnet det hesteholdet vi hadde før, der vi brukte mange timer i stallen og ikke hadde det travelt. Og jeg tror at det jeg har savnet aller mest er "være-med-tiden"...

I dag har jeg igjen hatt litt sånn tid med hestene. Etter å ha gjort klart for kvelden tok jeg en stol med meg ut i paddocken og satte med ned i midten. Satt der i en halvtime og så på de som red. Nå og da kom hestene bort å sjekket hva jeg holdt på med, og det slo meg hvor utrolig deilig det er å bare sitte der å være... med...

Heretter skal jeg bli flinkere til å legge bort ambisjonene om alt jeg alltid har lyst til å gjøre - kjøre, ri, gå lange tøyler, få til den traversen, samla travet osv. På tide å finne tilbake til den virkelige gleden med hest!

Sjelebot i møkkahaugen

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-15T13:31:32+01:00

Planen min for dagen var å dra tidlig i stallen, gjøre unna måkking, vannbæring, mat osv og så gå ut til hestene og lese litt i en bok, mens jeg bare "var med". Alt gikk etter planen til jeg satte stolen ut i hestehagen og skulle dandere meg til med teppe og bok. Kikker rundt meg og det ligger masse møkk der.
Hm.. får rake unna litt, så det blir litt triveligere å være der.
Vel, når man først har raket det litt sammen, så kan man jo like godt møkke det opp i trillebåra og fjerne det også.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
Hm... lå egentlig ganske mye her, tar en trille bår til.
osv...

Klarte ikke å stoppe! Måtte bare fortsette å måkke, og siden planen for i dag var å ikke gjøre noe som satte krav til hesten, så kunne jeg vel like gjerne måkke? Om jeg konsentrerte meg om møkka eller boka er kanskje likegyldig for hestenes del? Sånn bortsett fra at det blir triveligere i hestehagen uten all møkka da. For min egen del var det flere positive forsterkere der, jeg fikk være rundt hestene uten å måtte tenke på dem/ hva jeg ville de skulle gjøre og det var egentlig veldig deilig. De kom bort til meg flere ganger, undersøkte trillebåra, tippet den (heldigvis mens den var tom!), hjalp meg å spre ut møkka igjen og sånne fine ting ;-) Ble en veldig avspent og fin stund. I tillegg er møkk-måkking god trim! Halvannen time senere hadde jeg raket og måkket ut av hele hestehagen (ikke veldig stor da, men ble 7 fulle trillebårer). Den beste forsterkeren var nok tiden jeg fikk for meg selv til å la tankene fly og bare "være". Og det var jo egentlig det som var målet mitt for i dag... Hva skal man med meditasjon i flotte "inspirerende" omgivelser, når man har en møkkahaug som må fjernes?? Sjelebot i hvert tak med greipa.

Stopp!

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-14T22:33:56+01:00

Hester har en flott evne til å fortelle oss mennesker hva de mener om hva vi gjør med og mot dem. Vi, derimot, er ikke alltid like flinke til å høre dem.

I dag hadde jeg en plan om at vi skulle gå tur i nærområdet rundt stallen. Men først ville jeg slippe henne litt løs på banen. I det jeg skulle ta henne ut av hestehagen, kom en annen hest opp til oss og ville jage Gull vekk. Liker ikke at sånt skjer når jeg er der, for man kan fort havne i kryssilden og bli sparket eller bitt. Så jeg snudde meg rundt og husjet på hun som prøvde å jage Gullet bort. Denne hoppa er gammel og vant til det meste, så hun reagerte knapt, min hest derimot - borte! Jeg klarte altså å skremme opp min egen hest...

Måtte bruke noen minutter på å få komme innpå henne igjen, og fikk til sist tak i henne. Hun var veldig reaktiv, og skvatt hver gang jeg prøvde å legge tauet over halsen, men når det først var der, så var hun rolig igjen.

Slapp henne løs på banen, hentet pisken med flagget og vandret litt rundt med den. Lekte litt med kroppspråk og vi gikk slangelinjer over hele banen, hun foran og jeg 10-15 meter bak. Videre var hun enkel å vende, selv om jeg sto nesten på andre siden av ridebanen (60 m lang). Hun var som sagt veldig mye mer reaktiv enn vanlig, og om jeg viftet litt med armen eller pisken så spratt hun av gårde. Hmmm...

Så hendte det da. Jeg sto ca midt på den ene langsiden, og Gullet sto ved porten på kortsiden, omtrent 30 meter unna. I det jeg begynner å gå videre nedover langs langsiden - ikke rett mot henne, men mot motsatt hjørne av kortsiden fra der hun sto, så strakk hun halsen under bommen som fungerer som port, vippet den opp og vips - på frifot!

Irritert på meg selv, visste jo straks at nå hadde jeg gått for langt.

Hun løp bort til porten, men ville ikke la meg komme innpå henne. Hun satte rumpa mot meg og jeg måtte bare gi henne en åpning sånn at hun kunne komme unna. Heller det enn at hun skulle føle seg såpass truet at hun sparket og jeg måtte jage henne. En runde rundt fjøsen og litt fram og tilbake, til sist kom noen av de andre ut og skulle på tur, og da forsvant hun bak stallen og inn i en paddock. Der fikk jeg lukket henne inne og til sist lokket henne til å stå stille. La leietauet rundt halsen og leide tilbake til grima og ridebanen.

Fant fram igjen pisken som nok var årsaken til at hun syns presset ble for stort i dag, og begynte å klikke henne for å ta på flagget. Etterpå fikk hun klikk for å la meg berøre henne på hele kroppen. Til sist kunne jeg stryke overalt, fra beina, under magen og til mellom ørene uten at hun gikk unna. Lot henne stå på langt leietau, sånn at hun kunne velge å gå unna om hun ville.

Til sist gikk vi en tur som vi først hadde planlagt, tok med pisken - eneste måten å få henne fortrolig med den er vel å ha den med - og turen gikk veldig fint. Hun gikk avslappet ved siden av meg og det ble en fin liten tur.

Dro hjem, temmelig irritert og misfornøyd med egen prestasjon i dag. Tenkte mye på det og til sist dro jeg tilbake i stallen igjen for å ha litt "være med-tid" helt uten å legge noen som helst krav på henne. Hun sto sammen med de to andre, spiste litt høy og var mest opptatt av det. Jeg stilte meg inntil en tom fôrhekk midt i hagen og kikket på stjernene. Hun ble til slutt så nysgjerrig at hun kom bort å snuste litt på meg. Vi sto der sammen og koste litt. Når hun igjen gikk for å spise høystråene, dro jeg hjem igjen.

At man skal være så utrolig tett og ikke klare å se så tydelige signaler som hun sendte meg hele tiden. "For mye - stopp!!" Får bare håpe at den lærepengen ikke blir for dyrkjøpt...

Neste dagene/ukene blir det hovedfokus på "være med- tid"! Litt hovtrening må til, men når det kommer til løsarbeid så er det no-no inntil videre.

Stupid is what stupid does!

Lite nytt

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-11T20:31:18+01:00

Vi fortsetter med hovarbeidet. I dag raspet jeg ørlite på venstre framhoven som også har mye sleng. Hun oppfører seg kjempefint. Klikker når hun lar meg holde hoven så lenge jeg vil (er ikke så mange sekundene), og om hun napper og drar litt, så slipper jeg bare hoven ned uten å klikke. Ser ut til å funke bra.

Hovslager/trimmer?

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-10T18:04:53+01:00

Nei, jeg er veldig glad for at jeg ikke har det som yrke! Fy så tungt!

I dag tok jeg turen rundt i butikker og byggeforretninger i jakt etter noe som kunne brukes som krakk når jeg skal trimme høver. Jeg har ikke rygg til å stå å holde selv, så hun må nok pent lære seg å holde beina rolig på en krakk. Etter å ha saumfart de fleste butikkene fikk jeg tips av pappa om å stikke innom en bedrift som driver med restaurering av freda og verneverdige bygninger. Der fant jeg akkurat det jeg ville ha! Et avkapp fra en tømmerstokk! En liten stubbe på ca 40-50 cm. Akkurat det jeg ønsket meg! Litt for høy, men pytt, det kan kappes vekk. Tror jeg skal få kappet en flat side på langs også, sånn at jeg kan bikke stubben overende og den likevel ligger stødig.

Vi øvde litt på å strekke foten fram og la den ligge på stubben, og det gikk ganske fint. Glemte meg bort litt og ble stående å prate med Mona, og da kom beinet kjapt fram igjen - hallo, ikke glem deg bort nå da! :D Morsommen. Raspet noen få drag, og klikket for det. Gleder meg til hovslageren kommer, for her er nok å rette opp. Øvde også litt på å ha foten liggende på stubben "rett veien", og tok noen få drag over hoven der. Kjempeflinke jenta, tror det skal gå helt fint når hovslageren kommer.

Og hun er like vakker som alltid!

Sliten baby

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-09T20:27:55+01:00

Øigull har virket så sliten i det siste. I kveld når jeg kom hadde hun lagt seg ned ute i hestehagen. Hun er heller ikke interessert i å hoppe å sprette rundt på ridebanen om dagen. Ellers er hun snill og grei som vanlig.

Øvde litt videre på det å få høvene raspet, og det gikk fint. Fikk tatt noen få drag med raspa på den verste hoven. Hovslagern kommer de første dagene i desember, så jeg håper hun er klar til da. Vi skal fortsette å trene daglig. I morgen skal vi gå videre til å holde høvene mellom beina. Litt spent på hvordan hun reagerer på det. Hun har jo blitt trimmet før, men jeg vil ha henne så rolig og vant som mulig når hovslageren kommer.

Slapp henne litt løs på banen i dag også, og vi lekte litt med dunken. Syns hun er blitt kjempehøyere over krysset i forhold til manken. Mulig det er derfor hun er litt slapp og sliten? Forparten skal liksom ta resten av kroppen igjen. Hun ser litt mer typisk åring ut nå, enn da hun kom! hehe...

Har bestemt meg for å ta det veldig pent og rolig framover. Det eneste vi skal pugge på er fotarbeidet. Det MÅ sitte.

101 ting man kan gjøre med en dunk!

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-08T22:20:05+01:00

Renate kom en tur i stallen mens vi holdt på der, og siden jeg tilfeldigvis hadde grabbet med meg videokameraet i dag, så fikk vi filmet litt av økten vår i dag. Jeg gjorde omtrent det samme som i går, og frøkna har virkelig skjønt hva dette dreier seg om. Hehe...

Jobben fortsetter

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-06T09:33:55+01:00

Fortsatte med innlæringen av å løfte bein pent. Går veldig bra med akkurat det. I dag begynte jeg å strekke beinet litt framover, og tanken er at hun skal tåle å stå sånn med frambeinet strekt fram enten over kneet mitt eller på en passende krakk, sånn at jeg får raspet vekk sleng på utsiden av hoven. Hun syns det var litt rart, men ok.

Etterpå gikk vi ut på ridebanen, litt usikker på hva vi skulle øve på i dag, men fant til slutt fram en dunk som jeg klikket henne for å "gjøre noe med". Eller "101 ting du kan gjøre med en ****(fyll inn passende objekt)" ala Karen Pryor. Klikket henne for å snuse på, gå over og dunke borti. Hun ble veldig flink til å løfte beina, for hun syns det var litt ubehagelig å dunke i den. Men fikk gitt henne noen gode klikk for å løfte frambeinet og dunke litt på den. Tanken er at hun skal bli forsterket for kreativitet (prøve forskjellige ting med et objekt), pluss at jeg etterhvert vil finpusse på det at hun skal holde foten strekt fram og stille på en krakk.

Flott fotarbeid!

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-05T20:02:42+01:00

Hadde det litt travelt i dag, siden vi skulle i bursdag til mellomste-tanteungen min i kveld. Full fart i stallen rett etter jobb, og fiksa alt klart. Tok henne litt inn i stallen, børsta fort over og gikk videre til "fotarbeidet". Vi øver jo på å løfte bein, og jeg har klikket henne for det hver gang jeg har fått løfte. I dag tok vi omsider et steg videre (har somlet siden vi har konsentrert oss om tillit) og i dag krevde jeg at hun skulle la meg holde framhøvene oppe litt lenger i tillegg til at jeg skrapte og liksomraspet litt med hovkroken. Første gangen ble hun litt forskrekka over at jeg holdt foten litt igjen, men jeg klikket så fort hun slappet litt av, og da var det greit. Litt mer arbeid som gjenstår på bakbeina før jeg får holde dem fast, men jeg løftet og klikket i 10-15 minutter, og det gikk veldig bra! Brukte børsten jeg kjøpte i går som en del av belønningen for å forsterke ekstra. Hun har noen skorper på skuldra og de kløøøør fryktelig. Så når jeg har klikket, får hun en gulrotbit og maaaasse kløklø! Det satte hun veldig pris på.

Vi skal jobbe mer aktivt med fotarbeidet framover. Planlegger å finne meg en liten stubbe eller krakk som jeg skal klikke henne for å legge foten på, både bakover og framover.

Hovbilder

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-04T20:34:23+01:00

Kjøpte ny børste og show-shine i dag med fast mål om å få gredd ut noen floker hun har hatt bak ørene, etter grimegnag og noen rastafletter bak i halen. Klikket henne litt for sprayen og fikk børstet godt ut. Ble litt redd sprayen men ikke verre enn at hun roet seg når jeg la den bort. Fikk gjort det jeg skulle likevel. Gullet syns nok at børsten var et godt kjøp for den var ekstremt god til å klø med!

Prøvde å ta litt hovbilder, men vi har ikke trent så mye på å holde høvene oppe, kun løfte opp og sette ned igjen, så fikk ikke tatt bilder under.

Høyre fram, ganske mye sleng på innsiden, men det kommer kanskje ikke så godt fram på bildet.

Venstre fram

Høyre bak

Venstre bak

Høyre fram igjen.

Fikk et lynkjapt bilde under venstre fram.

Grime

cec.hansen@gmail.com — 2009-11-03T20:29:45+01:00

Frøkna går uten grime ute om dagen, og hun er veldig grei å få tak i nå. Jeg legger tauet over ryggen hennes og så er det bare å trekke på grima. Hun syns det er litt ubehagelig da, akkurat over ørene. Så i dag klikket jeg henne litt for å stikke nesa inn i grima. Tok ikke så lang tid før hun skjønte tegninga. Vi får pusse litt videre på det framover. Klikker henne også etter å ha stått i ro mens jeg fester grima.

Jeg vet ikke hvor mye som er gjort med Gullet før, men hun virker veldig trygg på ALT. Jeg er veldig opptatt av miljøtrening og leier henne ofte rundt på gården når de andre rir og vi hilser på alt fra rundballer til firhjulinger og paller med flis og annet som står i veien. Hun er kjempenysgjerrig og finnes ikke redd noe. I dag skulle jeg utfordre henne litt. Når bonden skulle kjøre inn en ny rundballe til stallen, så leide jeg henne fram til der han sto og kuttet av rundballeplasten. Hun ofret knapt traktoren et blikk og sto veldig tålmodig å ventet. Når han hadde kjørt bort, gikk vi bort til rundballeplasten og jeg lot henne spise det lille som lå igjen der. Hun trøkket rett ut på plasten og sto der og gumlet fornøyd. Andre hester(aser) er gjerne litt skeptisk til å gå over plast og det er jo gjerne noe man "imponerer" med på horsemanshipkurs o.l. Piece of cake, sa Gullet. Hun er kanskje godt vant?? Den utfordringen var jo bare å blåse av, så jeg tok opp plasten og strøk henne med den, knapt reaksjon, så jeg la det like godt over ryggen hennes. Nada! Må bare le! Etter den første isen brast, så har det ikke vært noe å utsette på henne! Hun er en kosegris uten like, og elsker å kløs og koses på. Står stille og tålmodig å ser på de andre hestene eller når vi står å prater med andre. Skulle tro hun var godt voksen og ikke bare åringen!

Vi har en oppstigningsrampe som rytterne bruker når de skal ri. Jeg stilte meg opp på den og ba henne komme til meg, og så sto vi der. Jeg klødde henne på ryggen og hun... bare sto der. Kjempepositiv og blid til alt.

Tømmekjøring

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-31T14:32:30+01:00

Kalte jo forrige innlegg for "innkjøring" og i dag fortsatte vi ABC-en mot innkjøringen. Jeg festet tømmene i grima og leide litt rundt med henne, testet om hun tålte å få tømmene rundt kroppen og øvde på å vende for trykk. Hun syns først det var litt ekkelt å skulle gå foran meg alene, men med litt smatting så skjønte hun det. Gikk noen runder der "jobben" egentlig bare var å godta at tømmene hang langs sidene hennes og at jeg hepset de litt fram og tilbake over krysset. Null problem, sa Gullet!! :)

Innkjøring

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-30T14:24:48+01:00

I dag fant jeg fram brystsela mi igjen og skulle se om gjorden/saletten eller hva det nå heter, passet på Øigull. Vidden var fin den, men jeg syns den er merkelig smal til å skulle passe større hester... Den kan kanskje "presses" ut litt? Vet ikke om det er noe jern, tilsvarende bomjern i sal, i saletten, men får vel finne ut av det. Inntil videre går det nok fint. Gjorden måtte få noen nye hull sånn at jeg fikk strammet den nok inn til at den ikke gikk rundt om hun begynte å sprette litt. Hun gjorde et lite utfall når jeg strammet til på høyre siden, men ikke verre enn at jeg fikk stoppet henne med en gang. Hun er i det hele tatt langt mer uvillig på høyre side enn venstre, ser det når jeg leier henne på "feil" side også. Da prøver hun å flytte meg til rett side. Uansett, det gikk helt fint å ta den på. Jeg røsket litt i den på begge sider og klikket henne når hun sto pent med hodet fram.

Den siste uken har jeg ikke gjort noe med henne, bare vært innom stallen og ordnet klart til kveld, og vært inne i hestehagen og klappet litt på henne daglig. Hun har vært litt "slapp" syns jeg, i tillegg til at hun ser ut til å være i vekst, så da har hun kanskje litt voksesmerter. Vi har det jo ikke travelt med noe, så noen dager uten trening er ikke noe stress.

Kort tur i stallen

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-19T21:30:53+02:00

i hadde styremøte i hestesportsklubben i dag, og når jeg omsider kom meg avgårde til stallen, måtte jeg snu når jeg var halvveis (har to mils kjøretur - en vei) for da fikk guttungen astmaanfall hos barnevakten og måtte ha medisin.

Omsider framme i stallen var det bare å måkke og ordne klart for kvelden. Fikk høre at Gullet var blitt jaget igjennom gjerdet to ganger i går, og derfor hadde de flyttet to av hestene ut av paddocken og tilbake i det større gjerdet. Veldig bra! Da er de bare to stykker igjen i paddocken og har greit nok med plass. Så får vi se hva det blir til framover. Blir sikkert å prøve igjen etterhvert, for å se om de går overens. I ytterste konsekvens får eventuelt Gullet gå tilbake til singel-paddock igjen. Ikke optimalt, men heller det enn at hun skal jages igjennom gjerdet og lære seg uvaner (at gjerder er "forserbare").

Hun renner fremdeles i øynene og i dag hadde hun litt klumper i øyekroken. Får ringe veterinæren i morgen å høre om vi bør behandle det.

En flokk igjen

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-18T21:30:15+02:00

I dag slapp vi hestene våre sammen. Øigull har stått alene siden hun kom hit, og nå var det på tide å få satt dem sammen. De er fire hester som skal dele en litt større (men ikke veldig stor) paddock i vinter. Alle de andre tre har sko på og jeg er småbekymra for tuppa mi. Skader etter broddespark er ikke hyggelig. Ønsker meg en barfotflokk!

Iallefall, vi la ut flere dunger med høy og slapp dem inn en og en. Gikk veldig bra. Med unntak av et par runder rundt falt de veldig fort til ro. Håper det holder seg når det grønne gresset de fant i et hjørne er oppspist også. De rangsterke hestene plasserte seg selvsagt der, og brydde seg ikke så veldig om nykommeren. Nå har de jo også stått side om side i stallen i to uker og.

Fulgte vel med dem en times tid, filmet litt (skal legge ut etterhvert om jeg har fått med noe "interessant"). Sto inne i paddocken og frøkna kom opp til meg etterhvert. Sto bare der å koste uten kreve noe av henne, og så begynte hun å tilby rygging :) Klikket henne for det, og økte på slutten kravet litt, sånn at hun måtte rygge 2-3 skritt før klikket ble utløst. Go jenta!

Lørdag, trening på banen

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-17T21:29:23+02:00

Kom tidlig i stallen i dag. Måkka og ordna alt klart. Henta Frøken Gull, og ga henne en ekstra god kos for at hun er blitt så grei å fange inn nå! Skummelt å si at jeg tror den biten er løst (for da skjer det som regel noe som motbeviser det ;-)), men jeg tror faktisk det.

Satt på henne taugrima, og gikk bort til ridebanen. Stilte opp utenfor og begynte å børste. Hun blir litt stresset inne i stallen når vi er der alene, og nå som de har begynt å sette inn sauene, så syns jeg det er greit å børste ute. Gjøre ting lettest mulig. Hun har likevel rundt 12 timer i døgnet der hun kan stå inne og bli vant til sauelyder og annet bråk. Vet ikke om hun er redd sauer heller da. Er kanskje vant med dem fra der hun kommer fra. Iallefall så syns jeg det er greit å minimere "utvendige" forstyrrelser i begynnelsen. Så får man heller øke vanskelighetsgraden etterhvert.

Øver på å stå stille mens man børstes. Flyttet henne tilbake til start hver gang hun gikk en runde. Ber pent og med små signaler i tauet. Gikk veldig bra og hun sto mest stille og slappet av. Godt å få stell regner jeg med. Øvde også på å løfte frambeina. Hun napper en del da, og jeg har ikke lyst å få tenna i skinka :p Tok på beina, ventet til hun snudde hodet fram igjen og klikket. Gjorde det noen ganger og avsluttet.

Gikk over til litt leietrening og "flyttefortrykk"trening. Sto ved siden av henne og pekte mot skuldra. Touchet henne såvidt med fingerspissene og lente meg litt mot henne. Hun gikk litt fram og tilbake og så fort hun lente seg over vekk fra fingrene så klikket jeg og slapp hendene ned. Øvde litt på det på begge sider. Gikk bra. Øvde også mer på det å rygge når jeg peker. Hun er så søt når hun tenker :D Går ganske bra det også. Har gjort det til en vane å be henne rygge før vi går inn og ut av porter og når jeg gjør holdt. Syns det er greit å ha litt avstand når man stopper eller før man skal igjennom dører eller porter.

Ellers er hun en kosegris som helst vil sutte på jakkeermet mitt mens jeg klør henne bak ørene eller i ansiktet. Pannekløing er koooos.

Syns hun virker sliten i dag også. Vet ikke om det er været (lavtrykk) eller at hun har vært litt stresset de siste to ukene og at dette nå gir seg utslag i formen. Skal følge litt med. Håper vi får sluppet hestene sammen i flokk i morgen. Kjedelig for en åring å stå alene i paddock, og nå som hun er grei å fange inn, så tror jeg det er på tide. Ser ut til at hestehagen er klar også.

Fredag

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-16T21:29:04+02:00

Dro i stallen før det ble mørkt, slapp henne løs på banen og jobbet litt med å få henne til å komme inn til meg, og å rygge vekk fra meg. Går veldig fint å jobbe henne løs. Virket nesten litt trøtt i dag, iallefall i forhold til i går da hun var temmelig masete. Morsomt å se hvordan hun virkelig vred de små grå for å finne ut hva jeg ventet av henne. Klikket henne for å enten gå bakover eller flytte tyngdepunktet bakover. Var kjempeflink og kosete :)

I helgen er planen å jobbe mer med å løfte beina og å flytte seg for trykk. Så får vi se om planen min holder mål denne gangen :p

I tankegropa...

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-15T21:28:15+02:00

Det er nå 14 dager siden Frøken Gull kom til meg. Den første tiden har jeg kun jobbet med det at hun skal bli fortrolig med å bli hentet inn fra paddock og ridebane, samt å bli tatt litt på. Dette har gått veldig bra.

Nå har vi kommet dit at jeg må vurdere hva som er veien videre. Vi har såvidt snust litt på klikkingen, men det som avdekkes nå når hun ikke er redd for å komme inn til meg, er at hun må lære å respektere "mitt rom". Altså ikke gå meg ned, eller bli for påtrengende.

Akkurat ABC for hvordan jeg skal gå fram nå, har jeg ikke, men tror vi blir å jobbe mye løs, og så litt generell høflighet når vi leier mellom paddock og boks. Hun er helt grei å leie fra A-B, men trenger å finpusses litt når det gjelder å vende, samt når jeg går på høyre side (da vil hun helst ta snarveien gjennom meg...).

Må også gjøre meg opp en mening om hvor mye jeg ønsker å bruke klikker i denne fasen.

Influensa

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-14T21:27:00+02:00

Har fått influensa, og hadde tenkt å ta en kort-kort tur i stallen i dag. Kun ordne og få henne inn, og så tilbake under dyna på sofan. Men i dag hadde vi plutselig fått besøk! Og da måtte vi jo ta oss litt ekstra tid :) Alltid koselig med besøk. Gullet viste seg kanskje ikke fra sin aller beste side, men det gjelder jo å holde forventningene lave, sånn at man kan score høyt neste gang ;-)

Frøken Gull har en tendens til å legge litt på ørene, teste litt for å se reaksjonen. Jeg prøver å overse det, så lenge det ikke blir for fremtredende, med "hytting" med hodet og sånt. I så fall husjer jeg henne bort, og ber henne holde avstand. I dag hadde hun fått en dott høy rett før vi kom ut for å hente henne, og hun truet litt. Jeg husjet henne litt bort og hun snudde rompa litt mot meg. Tror vi skvatt begge to, og jeg husjet henne litt bort. Liker ikke sånt. Ba henne holde litt avstand, og inviterte henne så inn til å spise opp resten av dotten. Så inviterte jeg henne inn til meg igjen, sånn at jeg kunne ta henne fast. Inviterer henne ved å snakke til henne samtidig som jeg trekker meg litt bakover. Da kommer hun som regel.

Slapp henne løs på ridebanen, og hun løp litt rundt på isen (iiik!). Eva fikk prøve å klikke henne litt (for rygging), og vi snakket litt om klikking generelt. Morsomt å fåp besøk av noen her oppe som man kan snakke litt klikking med :) Eva har nok klikket mer enn det jeg har, men kanskje helst på hund. Vi håper hun vil komme på besøk flere ganger :)))

Fridag

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-13T21:26:45+02:00

I dag hadde vi bursdagsfest med noe som opplevdes som 100 sjuåringer med volumknappen på fullt! Dermed ble det fridag på Øigull :)

Jeg har blitt lurt!

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-08T21:26:26+02:00

Første gang jeg skulle løfte høvene for å sjekke tilstanden der, knakk beina sammen under henne i ren forskrekkelse over at jeg tok på henne! Siden har jeg latt høvene være og konsentrert meg om å få lov til å ta på henne i det hele tatt.

Vi har lekt oss litt løs på ridebanen og nå kommer hun frivillig til meg både der og i paddocken. Kan ta tak i grimen uten at hun kaster seg bakover, og får knyte fast tauet uten at hun kaster på hodet. Kjempeframskritt syns jeg. Eller kanskje hun bare var litt ekstra usikker den første uka på ny plass? At hun ikke var såååå redd som jeg frykta/venta? Iallefall, nå er hun ganske trygg, og egentlig litt tøff i trynet ;-)

Iallefall - til poenget. Jeg har gått rundt den siste uka og trodd at hesten ikke er vant til å løfte beina særlig. Så jeg har øvd litt forsiktig på å få lov til å stryke nedover mot knærne framme. Det har gått ganske fint etter første gangen. I dag tok jeg steget videre og prøvde å stryke helt ned til koden, både på framsiden og baksiden av beinet. Og frøkna tok det så pent atte, ja hun løftet til og med beina! Jeg sto bare å gapte! Snakk om å la seg lure! ;-) Her har jeg gått rundt og trodd at Gullet var så godt som helt uhåndtert, og så gjør hun det lett som bare det! Heheh... jaja, når ting ikke er verre enn det, så har jeg ikke noe å klage på! :D

Wow...

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-07T21:26:04+02:00

Wow... hva skal man si... jeg har vært utrolig heldig med alle hestene jeg har fått meg opp igjennom. Samtlige har jeg fått meg usett (i live da, kun bilder), og alle har vært flotte hester. Gullet er intet unntak. Liker henne mer og mer for hver dag som går.

I dag lot hun seg fange lett, bare å legge tauet rundt halsen og gi godbit. Stelte henne i boksen, fikk stryke nedover beina igjen og brukte god tid til masse kløing og kos. Hun falt godt til ro etterhvert, og har verdens herligste kløleppe :))

Hurra

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-06T21:25:31+02:00

I dag fikk jeg ta henne fast uten å ha med fôrbøtta. Ga henne bare en godbit fra hånden og la tauet over nakken på henne! Slapp henne så løs i ridebanen en halvtimes tid. Hun løp litt rundt og yppet på den bortimot 180 cm store valakken på andre siden av gjerdet! Tøff lita dame dette! :D

Nå og da kom hun også bort og luktet litt på meg før hun fartet videre :))))

Forskrekkelser og skattejakt

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-05T21:24:37+02:00

Kom litt senere i stallen i dag, sånn at hun skulle slippe å stå så lenge inne alene. Det første jeg gjorde var å stikke innom paddocken å gi henne en gulrot. Og, du store glede! Hun kom mot meg før jeg gikk inn i gjerdet i stedet for å gå unna! Beste jenta!

Gikk inn i fjøsen, måkket boksen og fylte vann og hentet høynettene. Ga henne en neve kraftfôr når jeg hentet nettet hun hadde i paddocken. Så fylte jeg 1/3 av kraftforet i fôrbøtta, sammen med masse gulrøtter og gikk for å hente henne. Igjen kom hun til meg, litt forventningsfull. Lot henne ta et par tygger før jeg festet tauet, mindre reaksjon i dag når jeg festet tauet i grimen. I går kastet hun litt på hodet, i dag løftet hun det bare litt. Så leide jeg henne ut til ridebanen og lot henne spise resten av kraftfôret der. Det var flere hester på ridebanen, så vi tok det som litt sosial trening. Dristet meg til å prøve å ta på skuldra hennes og føre hånden nedover mot kneet. Må begynne forsiktig å forberede henne på å løfte beina, sånn at vi får startet opprettingen av høvene. Reaksjonen hennes var ren forskrekkelse over at noen kunne ta henne der!! Hun knakk sammen i beina og la seg nesten ned. Lot henne reise seg igjen, og la hånden forsiktig på skuldra igjen. Når hun syns det var greit, så førte jeg den forsiktig, men med fast bevegelse nedover mot kneet. Gjordet det et par ganger og så sto hun helt stille. Gjentok på begge sider. Var kun første gangen hun reagerte med å "knekke".

Så leide vi litt rundt og undersøkte forskjellige ting. Hestehenger, palle med noe plastikkgreier på, traktor og firhjuling. Veldig flink jente! Ble litt nærgående et par ganger, så jeg måtte fortelle henne at man ikke går på mennesker. Og selv om jeg var litt brå i bevegelsen ble hun ikke skremt, bare stoppet opp. Fant en fantastisk haug med høy på lemmen til hestehengeren! Lot henne spise litt der, mens jeg tok litt på henne her og der, strøk nedover beina igjen. Så gikk vi tilbake til fôrbøtta og på mirakuløst vist dukket det opp mer gulrøtter og kraftfôr der! Ganske nyttig å følge disse menneskene rundt ;-)

Holdt vel på ca 20-25 minutter. Så fikk hun komme inn på stallen.
Del

Andre økt

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-04T21:24:02+02:00

Kom i stallen igjen i ettermiddag. Ga henne litt mer kraftfôr i bøtta ute, fikk lov å klø henne igjen, mens hun spiste <3.

Gikk inn for å møkke og ordne klart til kvelds, og når jeg kom ut igjen tok jeg med tauet. Hadde bestemt meg for å la henne få løpe litt på ridebanen om hun var lett å fange inn i dag. Og det var hun! Var bare å gi henne fôrbøtta, og så legge tauet over nakken på henne på samme måte som i går. Kjempesnille-flinke-pia mi! Leide henne inn på banen og lot henne få utfolde seg litt der. Hoppa og spratt og storkosa seg! Gikk vel der i 20-30 minutter. Til sist gikk jeg inn med fôrbøtta og tauet igjen og fanget henne lett! Er litt engstelig når jeg skal feste tauet i grimen, men det går nok fort over tenker jeg.

Dagens første

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-04T21:23:23+02:00

Snartur innom stallen for å gjøre klar lunsjen. Tok litt kraftfôr og en gulrot i forbøtta og lot henne spise av den mens jeg holdt bøtta inntil meg. Fikk lov å klø henne i mana mens hun spiste! <3

Skal å ta henne inn igjen i kveld.

Beste gulrøttene

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-03T21:22:44+02:00

le to turer til stallen i dag. Hadde jo planer om å få stelt henne i formiddag når sola var framme, ta bilder og kose oss, men frøkna ville det annerledes. Nå ble første økta også litt amputert av en hest med tendens til kolikk og. Iallefall, hesten måtte fanges inn til kvelden, sånn at jeg iallefall fikk gjort det på min måte.

Innom butikken for å kjøpe et kilo av årets beste gulrøtter! (Psykologi er en del av dette sant?) Jeg gikk ut i paddocken igjen og ga henne noen gulrøtter. Hver gang passet jeg på å trekke meg tilbake hver gang hun hadde tatt en tygg. Liksom for å være litt på forskudd av henne. Da ble det sånn at hun heller fulgte meg litt, enn å hele tiden ha tre føtter på tur bort fra meg. Hentet også forbøtta, og fylte den med gulrøtter og litt kraftfôr. Med bøtta under en arm inviterte jeg henne inn. Hun kom tok en tygge og gikk unna så fort jeg rørte på den ledige armen. Lot henne tømme bøtta en gang og gikk ut. Fylte på mer gulrøtter og gikk inn igjen. Denne gangen holdt jeg den ledige høyre armen hevet over hodet mitt hver gang jeg inviterte henne til å ta en smakebit. Tok bare et øyeblikks nøling før hun bestemte seg for å spise likevel. Jeg senket hånden og gikk vekk fra henne før hun var ferdig/rakk gå vekk selv. På den måten prøvde jeg å forsterke hennes "tendens" til å komme med meg. Alternativet var å stå der til hun syns det ble for mye, og så trakk seg unna selv. GJorde dette noen ganger, og til slutt fikk jeg lov å klø forsiktig under mana mens hun spiste. Holdt bøtta litt tett, sånn at venstre armen min også ble liggende litt over neseryggen. Det syns hun var helt greit! Søteste hesten!

Fylte bøtta nok en gang ("fylte" høres mye ut, var et par-tre gulrøtter hver gang;-)), og denne gangen tok jeg med et langt leietau som jeg holdt i venstre hånd med fôrbøtta, den andre enden holdt jeg i høyre hånd som jeg holdt hevet som sist. Lot henne ta et par tygger. Gikk unna og ba henne komme igjen. Måtte jage henne unna et par ganger med et lite husj for hun prøver å true litt, og jeg er litt redd for å tillate/forsterke for mye av det. Var ikke strengere enn at hun gikk til andre enden av paddocken (ca 10*10 meter) og så kom tilbake når jeg ristet litt i bøtta. Løftet forsiktig tauet over nakken hennes og slapp begge tauendene, sånn at hun ikke ble fanget, men kunne gå unna med tauet hengende over nakken. Hun kom fort tilbake og jeg tok et lett tak i tauet, mens hun spiste. Så la jeg på et lett trykk hvorpå hun gikk litt unna. Heldigvis er hun vant til å stå bindt, så hun kaster seg ikke på når hun kjenner at hun "sitter fast". Lot henne spise mer, klappet og klødde masse, og slapp henne løs igjen. Så gjentok vi det og igjen lot hun meg ta tauet over hodet... Blir nesten litt rørt jeg, når jeg ser hvor skummelt hun egentlig syns mennesker er... Lot henne kjenne at tauet var rundt halsen og når hun slo seg til ro med det, festet jeg det i grimen.

Leide henne ut av paddocken, og ei annen jente om bort for å hilse på. Da skvatt gullet bakover igjen og måtte minnes litt på igjen at mennesker egentlig er suverende klømaskiner! Tror jeg skal ta meg mest mulig av håndteringen selv framover. Eneste er utslippet om morgenen, der kan stalleier ta henne. Hun er rolig og fornuftig, og så lenge grima er på, så er det ikke for mye mas inne i boksen. Så får jeg ta henne inn for dagen selv inntil hun er fortrolig med å bli fanget inn.

Dere får bare slå dere til ro med de bildene jeg alt har vist, for jeg kommer ikke til å prioritere bilder akkurat nå. Bruker all tid på å klø og vinne tillit, og selv om jeg har hatt med kamera hver gang, så rekker jeg aldri ta bilder. Kanskje i morgen...

En skikkelig nøtt!

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-03T21:21:52+02:00

Ja, hun som hadde Lillegull på beite i sommer overdrev ikke når hun sa at Gullet var redd for mennesker og vanskelig å fange... Er litt i villrede over hvordan jeg skal gå fram her. På en måte vil jeg gi henne masse tid, og kun tilby godt og kos uten å ta henne fast. På den andre siden går hestene her inne hver natt nå, og dermed må hun få på grime/fanges minst to ganger om dagen.

Var inne i paddocken hennes lenge, gikk litt rundt, fiklet på trær og studerte neglerøttene mine... nå og da kom hun bort, men trakk seg fort tilbake om jeg prøvde å ta på henne. Virker som grensen vår nå rett og slett bare er å være ved siden av hverandre. Bli fortrolig med det liksom.

Endelig her!

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-02T21:21:11+02:00

I dag var dagen endelig her! Halv elleve kastet jeg inn håndkleet og dro hjem for å pakke med meg det jeg måtte ha med meg til Tana for å hente Øigull. Øverst på lista sto epler og gulrøtter! Hadde jo fått beskjed om at hun var redd for hodet sitt og ikke stolte helt på folk, så her skulle det sjarmeres ved hjelp av godis. Veien til Tana er omtrent sju mil lang, og aldri har vel de milene vært lenger enn i dag! I tillegg måtte jeg jo innom en del butikker for å kjøpe inn fôrbøtter, kraftfôr og litt til. Måtte også innom stallen for å hente høy til transporten. Alt i alt tok det meg nesten tre timer fra jeg løp (!) ut fra jobb til jeg svingte inn på stalltunet der Øigull sto og ventet på meg.

Kjærlighet ved første blikk
I det jeg kom inn døra kom hun og stakk hodet over boksdøra og kikket på meg. Jeg var solgt fra første øyeblikk. Fisket fram en gulrot og prøvde å gi den til henne, men nei... tar ikke mot godis fra hvemsomhelst nei. Knep leppene godt sammen og trakk seg fort tilbake. Stakk gulroten i lomma og smøg meg forsiktig inn i boksen. Bestemte meg for å prøve en annen taktikk, og heller finne fram til et deilig kløpunkt. Etter tre dager på transporten, burde ikke det være for vanskelig. Fikk såvidt stikke hånda opp under mana og klø aller nådigst. Denne frøkna gir ikke ved dørene... Hele tiden på vakt for hva jeg kunne finne på.

Hjalp til med å få lastet en araber som kom med samme transport som Lillegull. Den skulle også til Vadsø, men hadde ikke lyst å reise lenger. Syns visst at Alta-Tana var mer enn langt nok. Skulle visst at lillefrøkna mi hadde reist mer enn fire ganger så langt! Men vi fikk han på til sist. Var litt bekymra for hvordan Lillegull ville ta det å skulle reise enda lenger. Tre dager på langtransport, og nok en dag (eller to timer da) fra Karasjok til Tana, og så enda en time fra Tana til Vadsø... Sliten var hun også. Hadde lagt seg ned når hun kom på vente-boks, og ligget i flere timer! Stakkar...

I tretiden var sjåføren ferdig på jobb, og vi begynte å forberede lastingen. Utstyrt med gulrøtter og epler stilte jeg meg på lemmen og ga henne noen biter mens jeg prøvde å være helt uanfektet av situasjonen. Så kom ei venninne med en bøtte og vi gikk en liten runde før vi prøvde oss på lemmen. Var forberedt på å ta et steg av gangen og kanskje bruke litt tid... Hun tok et stooort steg og satte en fot på lemmen, skrøt masse og ga godbit, neste fot på og mer godt. Forberedte et steg til og skulle så ta henne av, men før jeg rakk tenke stort mer måtte jeg bare hive meg bakover, for her kom jenta inn på hengeren som om hun hadde gjort dette alle sine dager! Ble så tatt på senga at jeg nesten glemte å ta beina med meg :p Hun sto der som en prest og gjorde ikke antydning til å ville rygge bak, mens medhjelperne satte på bommen og løftet lemmen. Ble litt redd når de smalt bakluka på plass, men ikke noe tull! Flinkeste jenta mi!

Så var det bare å hoppe i bilen og starte siste biten hjem. Hun sto pent som bare det, og vel framme på stallen rygget hun pent og pyntelig bak og lot seg føyelig leie inn i stallen... Nesten så jeg lurer på om hun er frisk??

Brukte litt tid på å børste og kose. Måtte også gi ormekur, ingen hyggelig opplevelse for en hest som er litt redd mennesker og som samtidig er redd for hodet sitt og det å bli holdt fast... Men det måtte jo gjøres. Etterpå fikk hun eple og masse kos! Var veldig deilig og øynene falt nesten igjen! <3

Tror jeg er småforelska allerede, gleder meg masse til å dra i stallen igjen i morgen! Skal bruke masse tid på å få henne trygg på mennesker før vi begynner å kreve for mye annet. Det er bare et problem med det... høvene. De er virkelig stygge, spesielt frambeina. Hælene er så høye at hun nesten ser bukkebeint ut (hovslageren/transportøren mener hun ikke er det, bare for høy liksom). I tillegg har hun masse sleng og er bulkete liksom. Her skulle jeg liksom vise filmsnutt med høvene, men får ikke til å overføre fra kameraet, så det må vente. Usikker på om det bare er lange/forvokste høver, eller om det er problemer med beinstillinga generelt. Snakket med hovslageren og han kommer tilbake om en ukes tid. Da skal han ta en titt på henne. Hadde tenkt å ta meg av hovstellet selv, men sånn som høvene ser ut trenger jeg hjelp i starten.... :/ Litt bekymra, men hovslageren mente altså at dette var "fiksbart".

På slutten av kvelden, når jeg sto og klødde henne på nakken, la hun mulen i hånda mi og kooosa. Mo i knærne, og tar det som en liten tillitserklæring!

En dag igjen

cec.hansen@gmail.com — 2009-10-01T21:19:42+02:00

I morgen etter jobb (og det blir nok en kort arbeidsdag!), så hopper jeg i bilen for å kjøre til Tana og møte Øigull for første gang! Boksen hennes er klar, hun skal stå sammen med tre andre hester i et uisolert sauefjøs som ble bygd for et par år siden. Her er det naturlig ventilasjon og høyt under taket, noe som kommer til å gi god sirkulasjon av lufta. Håper det skal gjøre allergien min like godt som jeg tror det vil gjøre hestene. Vi har fått eget oppvarmet salrom med innlagt vann. Ja, de skal også trekke vannledninger til boksene, sånn at hestene får automatiske drikkekar i boksene. Mindre bæring - det liker vi!

Var litt i tvil på om jeg skulle velge stallen (med tradisjonell stall-ventilasjon) eller kaldfjøsen, men tror kaldfjøsen blir best. Og om jeg får drømmen min om utegang oppfylt, så blir overgangen fra stall til ut mindre.

Wiiiih, en dag!!!