Beste gulrøttene
03/10/09 21:22
le to turer til stallen i dag. Hadde jo planer om å få stelt henne i formiddag når sola var framme, ta bilder og kose oss, men frøkna ville det annerledes. Nå ble første økta også litt amputert av en hest med tendens til kolikk og. Iallefall, hesten måtte fanges inn til kvelden, sånn at jeg iallefall fikk gjort det på min måte.
Innom butikken for å kjøpe et kilo av årets beste gulrøtter! (Psykologi er en del av dette sant?) Jeg gikk ut i paddocken igjen og ga henne noen gulrøtter. Hver gang passet jeg på å trekke meg tilbake hver gang hun hadde tatt en tygg. Liksom for å være litt på forskudd av henne. Da ble det sånn at hun heller fulgte meg litt, enn å hele tiden ha tre føtter på tur bort fra meg. Hentet også forbøtta, og fylte den med gulrøtter og litt kraftfôr. Med bøtta under en arm inviterte jeg henne inn. Hun kom tok en tygge og gikk unna så fort jeg rørte på den ledige armen. Lot henne tømme bøtta en gang og gikk ut. Fylte på mer gulrøtter og gikk inn igjen. Denne gangen holdt jeg den ledige høyre armen hevet over hodet mitt hver gang jeg inviterte henne til å ta en smakebit. Tok bare et øyeblikks nøling før hun bestemte seg for å spise likevel. Jeg senket hånden og gikk vekk fra henne før hun var ferdig/rakk gå vekk selv. På den måten prøvde jeg å forsterke hennes "tendens" til å komme med meg. Alternativet var å stå der til hun syns det ble for mye, og så trakk seg unna selv. GJorde dette noen ganger, og til slutt fikk jeg lov å klø forsiktig under mana mens hun spiste. Holdt bøtta litt tett, sånn at venstre armen min også ble liggende litt over neseryggen. Det syns hun var helt greit! Søteste hesten!
Fylte bøtta nok en gang ("fylte" høres mye ut, var et par-tre gulrøtter hver gang
), og denne gangen tok jeg med et langt leietau som jeg holdt i venstre hånd med fôrbøtta, den andre enden holdt jeg i høyre hånd som jeg holdt hevet som sist. Lot henne ta et par tygger. Gikk unna og ba henne komme igjen. Måtte jage henne unna et par ganger med et lite husj for hun prøver å true litt, og jeg er litt redd for å tillate/forsterke for mye av det. Var ikke strengere enn at hun gikk til andre enden av paddocken (ca 10*10 meter) og så kom tilbake når jeg ristet litt i bøtta. Løftet forsiktig tauet over nakken hennes og slapp begge tauendene, sånn at hun ikke ble fanget, men kunne gå unna med tauet hengende over nakken. Hun kom fort tilbake og jeg tok et lett tak i tauet, mens hun spiste. Så la jeg på et lett trykk hvorpå hun gikk litt unna. Heldigvis er hun vant til å stå bindt, så hun kaster seg ikke på når hun kjenner at hun "sitter fast". Lot henne spise mer, klappet og klødde masse, og slapp henne løs igjen. Så gjentok vi det og igjen lot hun meg ta tauet over hodet... Blir nesten litt rørt jeg, når jeg ser hvor skummelt hun egentlig syns mennesker er... Lot henne kjenne at tauet var rundt halsen og når hun slo seg til ro med det, festet jeg det i grimen.
Leide henne ut av paddocken, og ei annen jente om bort for å hilse på. Da skvatt gullet bakover igjen og måtte minnes litt på igjen at mennesker egentlig er suverende klømaskiner! Tror jeg skal ta meg mest mulig av håndteringen selv framover. Eneste er utslippet om morgenen, der kan stalleier ta henne. Hun er rolig og fornuftig, og så lenge grima er på, så er det ikke for mye mas inne i boksen. Så får jeg ta henne inn for dagen selv inntil hun er fortrolig med å bli fanget inn.
Dere får bare slå dere til ro med de bildene jeg alt har vist, for jeg kommer ikke til å prioritere bilder akkurat nå. Bruker all tid på å klø og vinne tillit, og selv om jeg har hatt med kamera hver gang, så rekker jeg aldri ta bilder. Kanskje i morgen...
Innom butikken for å kjøpe et kilo av årets beste gulrøtter! (Psykologi er en del av dette sant?) Jeg gikk ut i paddocken igjen og ga henne noen gulrøtter. Hver gang passet jeg på å trekke meg tilbake hver gang hun hadde tatt en tygg. Liksom for å være litt på forskudd av henne. Da ble det sånn at hun heller fulgte meg litt, enn å hele tiden ha tre føtter på tur bort fra meg. Hentet også forbøtta, og fylte den med gulrøtter og litt kraftfôr. Med bøtta under en arm inviterte jeg henne inn. Hun kom tok en tygge og gikk unna så fort jeg rørte på den ledige armen. Lot henne tømme bøtta en gang og gikk ut. Fylte på mer gulrøtter og gikk inn igjen. Denne gangen holdt jeg den ledige høyre armen hevet over hodet mitt hver gang jeg inviterte henne til å ta en smakebit. Tok bare et øyeblikks nøling før hun bestemte seg for å spise likevel. Jeg senket hånden og gikk vekk fra henne før hun var ferdig/rakk gå vekk selv. På den måten prøvde jeg å forsterke hennes "tendens" til å komme med meg. Alternativet var å stå der til hun syns det ble for mye, og så trakk seg unna selv. GJorde dette noen ganger, og til slutt fikk jeg lov å klø forsiktig under mana mens hun spiste. Holdt bøtta litt tett, sånn at venstre armen min også ble liggende litt over neseryggen. Det syns hun var helt greit! Søteste hesten!
Fylte bøtta nok en gang ("fylte" høres mye ut, var et par-tre gulrøtter hver gang
), og denne gangen tok jeg med et langt leietau som jeg holdt i venstre hånd med fôrbøtta, den andre enden holdt jeg i høyre hånd som jeg holdt hevet som sist. Lot henne ta et par tygger. Gikk unna og ba henne komme igjen. Måtte jage henne unna et par ganger med et lite husj for hun prøver å true litt, og jeg er litt redd for å tillate/forsterke for mye av det. Var ikke strengere enn at hun gikk til andre enden av paddocken (ca 10*10 meter) og så kom tilbake når jeg ristet litt i bøtta. Løftet forsiktig tauet over nakken hennes og slapp begge tauendene, sånn at hun ikke ble fanget, men kunne gå unna med tauet hengende over nakken. Hun kom fort tilbake og jeg tok et lett tak i tauet, mens hun spiste. Så la jeg på et lett trykk hvorpå hun gikk litt unna. Heldigvis er hun vant til å stå bindt, så hun kaster seg ikke på når hun kjenner at hun "sitter fast". Lot henne spise mer, klappet og klødde masse, og slapp henne løs igjen. Så gjentok vi det og igjen lot hun meg ta tauet over hodet... Blir nesten litt rørt jeg, når jeg ser hvor skummelt hun egentlig syns mennesker er... Lot henne kjenne at tauet var rundt halsen og når hun slo seg til ro med det, festet jeg det i grimen.Leide henne ut av paddocken, og ei annen jente om bort for å hilse på. Da skvatt gullet bakover igjen og måtte minnes litt på igjen at mennesker egentlig er suverende klømaskiner! Tror jeg skal ta meg mest mulig av håndteringen selv framover. Eneste er utslippet om morgenen, der kan stalleier ta henne. Hun er rolig og fornuftig, og så lenge grima er på, så er det ikke for mye mas inne i boksen. Så får jeg ta henne inn for dagen selv inntil hun er fortrolig med å bli fanget inn.
Dere får bare slå dere til ro med de bildene jeg alt har vist, for jeg kommer ikke til å prioritere bilder akkurat nå. Bruker all tid på å klø og vinne tillit, og selv om jeg har hatt med kamera hver gang, så rekker jeg aldri ta bilder. Kanskje i morgen...
0 Comments