Så skummelt!
06/12/09 21:00
Hadde utslipp i morgest, så vi dro i stallen i halv sjutiden. Huska å ta med matpakke til oss begge to, så vi hadde goood tid til å kose oss hele formiddagen.
Etter at hestene var gitt kraftfor, sluppet ut, fått høy, boksen ferdigmåkket og fôret gjort klart for kvelden, OG Øigull var ferdig å spise, tok jeg henne inn en snartur for en kjapp omgang med børsten. Så fant jeg fram Jordskjelvs benreflekser som heldigvis passet akkurat (hjelpes - hvordan blir det når hun vokser seg stor??) Øigull syns borrelåsen var skummel, og var ikke helt enig i at hun burde ha dem på. Men.. mørketid og snøscootere gjorde meg fast bestemt på at om vi skulle gå tur, så måtte refleksen være på. Dessuten er det jo ypperlig å øve på sånne ting også. Plutselig en dag (bank i bordet), skjer det noe som gjør at hun må bandasjeres og da er det jo greit at hun er litt vant i allefall.
Vi tok en liten spasertur ned bakken fra stallen og oppover i skogen. Det var veldig glatt for henne til tross for at det har kommet snø. Men hun er helt nyskjært og høvene var temmelig "flate", så det var nok ikke lett å få feste. Hun ble litt opphengt i at de andre hestene gikk en annen vei, men protesterte ikke i større grad, bare så etter dem, og når vi snudde hadde hun lyst å gå veeeldig fort hjem igjen. Jeg prøvde å lande henne ved å gå skrekkelig saaakte selv, og til sist var hun veldig oppmerksom på meg og stoppet når jeg stoppet, selv på slakt og langt leietau.
Når vi kom tilbake til ridebanen var ridetimene over, så jeg ville slippe henne litt løs før de andre kom tilbake fra oppvarmingen. Men først måtte refleksene av... det var langt verre enn å ta dem på
Fryyyktelig skummelt! Men jeg holdt hånda på beinet hennes, ett etter ett, og fikk løsnet borrelåsene (tre per bein), litt etter litt. Hun spant rundt meg, og jeg fulgte på så godt jeg kunne, og holdt hånda lett på beinet til hun stoppet. Da tok jeg neste borrelås. Tok ikke allverdens tid, 3-4 minutter kanskje.
Slapp henne løs og hun vandret litt rundt og kikket på hinderne etter sprangtimene. Frøkna er lettfornærma og siden jeg hadde vært så teit å 1. tatt henne med på tur bort fra de andre hestene, 2. dunket lett i siden hennes når hun gikk på meg på tur hjem og 3. hatt på de fryktelige refleksene, så måtte hun statuere et eksempel. "Jeg lar meg ikke fange så lett nei!"
Hehe... Hun er søt da. Var litt gira etter turen og "utfordringene" så hun var småskvetten og lett på tå. Travde vekk fra meg og galopperte litt rundt. De andre kom tilbake fra turen og skulle bruke banen, så jeg måtte få tak i henne på et vis. Men hun var ikke villig til å la meg komme nær. Hun løp til andre enden av banen og jeg sto vel nesten midt på banen. Hun snudde, kastet på hodet og satte i galopp nedover langsiden. Jeg løp mot porten, samme retning som henne, bare foran. Vi nådde vel kortsiden omtrent samtidig (hun er raskere enn meg
), og der bråstoppet hun bak meg. Kastet seg til siden og kom rett bort til meg 
) Det var liksom sånn at siden jeg løp MED henne i stedet for ETTER henne, så var vi OK igjen. Hun fikk rista av seg spenninga og var tilbake til sitt vanlige selv
Etter at hestene var gitt kraftfor, sluppet ut, fått høy, boksen ferdigmåkket og fôret gjort klart for kvelden, OG Øigull var ferdig å spise, tok jeg henne inn en snartur for en kjapp omgang med børsten. Så fant jeg fram Jordskjelvs benreflekser som heldigvis passet akkurat (hjelpes - hvordan blir det når hun vokser seg stor??) Øigull syns borrelåsen var skummel, og var ikke helt enig i at hun burde ha dem på. Men.. mørketid og snøscootere gjorde meg fast bestemt på at om vi skulle gå tur, så måtte refleksen være på. Dessuten er det jo ypperlig å øve på sånne ting også. Plutselig en dag (bank i bordet), skjer det noe som gjør at hun må bandasjeres og da er det jo greit at hun er litt vant i allefall.
Vi tok en liten spasertur ned bakken fra stallen og oppover i skogen. Det var veldig glatt for henne til tross for at det har kommet snø. Men hun er helt nyskjært og høvene var temmelig "flate", så det var nok ikke lett å få feste. Hun ble litt opphengt i at de andre hestene gikk en annen vei, men protesterte ikke i større grad, bare så etter dem, og når vi snudde hadde hun lyst å gå veeeldig fort hjem igjen. Jeg prøvde å lande henne ved å gå skrekkelig saaakte selv, og til sist var hun veldig oppmerksom på meg og stoppet når jeg stoppet, selv på slakt og langt leietau.
Når vi kom tilbake til ridebanen var ridetimene over, så jeg ville slippe henne litt løs før de andre kom tilbake fra oppvarmingen. Men først måtte refleksene av... det var langt verre enn å ta dem på
Fryyyktelig skummelt! Men jeg holdt hånda på beinet hennes, ett etter ett, og fikk løsnet borrelåsene (tre per bein), litt etter litt. Hun spant rundt meg, og jeg fulgte på så godt jeg kunne, og holdt hånda lett på beinet til hun stoppet. Da tok jeg neste borrelås. Tok ikke allverdens tid, 3-4 minutter kanskje. Slapp henne løs og hun vandret litt rundt og kikket på hinderne etter sprangtimene. Frøkna er lettfornærma og siden jeg hadde vært så teit å 1. tatt henne med på tur bort fra de andre hestene, 2. dunket lett i siden hennes når hun gikk på meg på tur hjem og 3. hatt på de fryktelige refleksene, så måtte hun statuere et eksempel. "Jeg lar meg ikke fange så lett nei!"
Hehe... Hun er søt da. Var litt gira etter turen og "utfordringene" så hun var småskvetten og lett på tå. Travde vekk fra meg og galopperte litt rundt. De andre kom tilbake fra turen og skulle bruke banen, så jeg måtte få tak i henne på et vis. Men hun var ikke villig til å la meg komme nær. Hun løp til andre enden av banen og jeg sto vel nesten midt på banen. Hun snudde, kastet på hodet og satte i galopp nedover langsiden. Jeg løp mot porten, samme retning som henne, bare foran. Vi nådde vel kortsiden omtrent samtidig (hun er raskere enn meg
), og der bråstoppet hun bak meg. Kastet seg til siden og kom rett bort til meg ) Det var liksom sånn at siden jeg løp MED henne i stedet for ETTER henne, så var vi OK igjen. Hun fikk rista av seg spenninga og var tilbake til sitt vanlige selv 0 Comments