Endelig her!
02/10/09 21:21
I dag var dagen endelig her! Halv elleve kastet jeg inn håndkleet og dro hjem for å pakke med meg det jeg måtte ha med meg til Tana for å hente Øigull. Øverst på lista sto epler og gulrøtter! Hadde jo fått beskjed om at hun var redd for hodet sitt og ikke stolte helt på folk, så her skulle det sjarmeres ved hjelp av godis. Veien til Tana er omtrent sju mil lang, og aldri har vel de milene vært lenger enn i dag! I tillegg måtte jeg jo innom en del butikker for å kjøpe inn fôrbøtter, kraftfôr og litt til. Måtte også innom stallen for å hente høy til transporten. Alt i alt tok det meg nesten tre timer fra jeg løp (!) ut fra jobb til jeg svingte inn på stalltunet der Øigull sto og ventet på meg.
Kjærlighet ved første blikk
I det jeg kom inn døra kom hun og stakk hodet over boksdøra og kikket på meg. Jeg var solgt fra første øyeblikk. Fisket fram en gulrot og prøvde å gi den til henne, men nei... tar ikke mot godis fra hvemsomhelst nei. Knep leppene godt sammen og trakk seg fort tilbake. Stakk gulroten i lomma og smøg meg forsiktig inn i boksen. Bestemte meg for å prøve en annen taktikk, og heller finne fram til et deilig kløpunkt. Etter tre dager på transporten, burde ikke det være for vanskelig. Fikk såvidt stikke hånda opp under mana og klø aller nådigst. Denne frøkna gir ikke ved dørene... Hele tiden på vakt for hva jeg kunne finne på.
Hjalp til med å få lastet en araber som kom med samme transport som Lillegull. Den skulle også til Vadsø, men hadde ikke lyst å reise lenger. Syns visst at Alta-Tana var mer enn langt nok. Skulle visst at lillefrøkna mi hadde reist mer enn fire ganger så langt! Men vi fikk han på til sist. Var litt bekymra for hvordan Lillegull ville ta det å skulle reise enda lenger. Tre dager på langtransport, og nok en dag (eller to timer da) fra Karasjok til Tana, og så enda en time fra Tana til Vadsø... Sliten var hun også. Hadde lagt seg ned når hun kom på vente-boks, og ligget i flere timer! Stakkar...
I tretiden var sjåføren ferdig på jobb, og vi begynte å forberede lastingen. Utstyrt med gulrøtter og epler stilte jeg meg på lemmen og ga henne noen biter mens jeg prøvde å være helt uanfektet av situasjonen. Så kom ei venninne med en bøtte og vi gikk en liten runde før vi prøvde oss på lemmen. Var forberedt på å ta et steg av gangen og kanskje bruke litt tid... Hun tok et stooort steg og satte en fot på lemmen, skrøt masse og ga godbit, neste fot på og mer godt. Forberedte et steg til og skulle så ta henne av, men før jeg rakk tenke stort mer måtte jeg bare hive meg bakover, for her kom jenta inn på hengeren som om hun hadde gjort dette alle sine dager! Ble så tatt på senga at jeg nesten glemte å ta beina med meg :p Hun sto der som en prest og gjorde ikke antydning til å ville rygge bak, mens medhjelperne satte på bommen og løftet lemmen. Ble litt redd når de smalt bakluka på plass, men ikke noe tull! Flinkeste jenta mi!
Så var det bare å hoppe i bilen og starte siste biten hjem. Hun sto pent som bare det, og vel framme på stallen rygget hun pent og pyntelig bak og lot seg føyelig leie inn i stallen... Nesten så jeg lurer på om hun er frisk??
Brukte litt tid på å børste og kose. Måtte også gi ormekur, ingen hyggelig opplevelse for en hest som er litt redd mennesker og som samtidig er redd for hodet sitt og det å bli holdt fast... Men det måtte jo gjøres. Etterpå fikk hun eple og masse kos! Var veldig deilig og øynene falt nesten igjen! <3
Tror jeg er småforelska allerede, gleder meg masse til å dra i stallen igjen i morgen! Skal bruke masse tid på å få henne trygg på mennesker før vi begynner å kreve for mye annet. Det er bare et problem med det... høvene. De er virkelig stygge, spesielt frambeina. Hælene er så høye at hun nesten ser bukkebeint ut (hovslageren/transportøren mener hun ikke er det, bare for høy liksom). I tillegg har hun masse sleng og er bulkete liksom. Her skulle jeg liksom vise filmsnutt med høvene, men får ikke til å overføre fra kameraet, så det må vente. Usikker på om det bare er lange/forvokste høver, eller om det er problemer med beinstillinga generelt. Snakket med hovslageren og han kommer tilbake om en ukes tid. Da skal han ta en titt på henne. Hadde tenkt å ta meg av hovstellet selv, men sånn som høvene ser ut trenger jeg hjelp i starten.... :/ Litt bekymra, men hovslageren mente altså at dette var "fiksbart".
På slutten av kvelden, når jeg sto og klødde henne på nakken, la hun mulen i hånda mi og kooosa. Mo i knærne, og tar det som en liten tillitserklæring!
Kjærlighet ved første blikk
I det jeg kom inn døra kom hun og stakk hodet over boksdøra og kikket på meg. Jeg var solgt fra første øyeblikk. Fisket fram en gulrot og prøvde å gi den til henne, men nei... tar ikke mot godis fra hvemsomhelst nei. Knep leppene godt sammen og trakk seg fort tilbake. Stakk gulroten i lomma og smøg meg forsiktig inn i boksen. Bestemte meg for å prøve en annen taktikk, og heller finne fram til et deilig kløpunkt. Etter tre dager på transporten, burde ikke det være for vanskelig. Fikk såvidt stikke hånda opp under mana og klø aller nådigst. Denne frøkna gir ikke ved dørene... Hele tiden på vakt for hva jeg kunne finne på.
Hjalp til med å få lastet en araber som kom med samme transport som Lillegull. Den skulle også til Vadsø, men hadde ikke lyst å reise lenger. Syns visst at Alta-Tana var mer enn langt nok. Skulle visst at lillefrøkna mi hadde reist mer enn fire ganger så langt! Men vi fikk han på til sist. Var litt bekymra for hvordan Lillegull ville ta det å skulle reise enda lenger. Tre dager på langtransport, og nok en dag (eller to timer da) fra Karasjok til Tana, og så enda en time fra Tana til Vadsø... Sliten var hun også. Hadde lagt seg ned når hun kom på vente-boks, og ligget i flere timer! Stakkar...
I tretiden var sjåføren ferdig på jobb, og vi begynte å forberede lastingen. Utstyrt med gulrøtter og epler stilte jeg meg på lemmen og ga henne noen biter mens jeg prøvde å være helt uanfektet av situasjonen. Så kom ei venninne med en bøtte og vi gikk en liten runde før vi prøvde oss på lemmen. Var forberedt på å ta et steg av gangen og kanskje bruke litt tid... Hun tok et stooort steg og satte en fot på lemmen, skrøt masse og ga godbit, neste fot på og mer godt. Forberedte et steg til og skulle så ta henne av, men før jeg rakk tenke stort mer måtte jeg bare hive meg bakover, for her kom jenta inn på hengeren som om hun hadde gjort dette alle sine dager! Ble så tatt på senga at jeg nesten glemte å ta beina med meg :p Hun sto der som en prest og gjorde ikke antydning til å ville rygge bak, mens medhjelperne satte på bommen og løftet lemmen. Ble litt redd når de smalt bakluka på plass, men ikke noe tull! Flinkeste jenta mi!
Så var det bare å hoppe i bilen og starte siste biten hjem. Hun sto pent som bare det, og vel framme på stallen rygget hun pent og pyntelig bak og lot seg føyelig leie inn i stallen... Nesten så jeg lurer på om hun er frisk??
Brukte litt tid på å børste og kose. Måtte også gi ormekur, ingen hyggelig opplevelse for en hest som er litt redd mennesker og som samtidig er redd for hodet sitt og det å bli holdt fast... Men det måtte jo gjøres. Etterpå fikk hun eple og masse kos! Var veldig deilig og øynene falt nesten igjen! <3
Tror jeg er småforelska allerede, gleder meg masse til å dra i stallen igjen i morgen! Skal bruke masse tid på å få henne trygg på mennesker før vi begynner å kreve for mye annet. Det er bare et problem med det... høvene. De er virkelig stygge, spesielt frambeina. Hælene er så høye at hun nesten ser bukkebeint ut (hovslageren/transportøren mener hun ikke er det, bare for høy liksom). I tillegg har hun masse sleng og er bulkete liksom. Her skulle jeg liksom vise filmsnutt med høvene, men får ikke til å overføre fra kameraet, så det må vente. Usikker på om det bare er lange/forvokste høver, eller om det er problemer med beinstillinga generelt. Snakket med hovslageren og han kommer tilbake om en ukes tid. Da skal han ta en titt på henne. Hadde tenkt å ta meg av hovstellet selv, men sånn som høvene ser ut trenger jeg hjelp i starten.... :/ Litt bekymra, men hovslageren mente altså at dette var "fiksbart".
På slutten av kvelden, når jeg sto og klødde henne på nakken, la hun mulen i hånda mi og kooosa. Mo i knærne, og tar det som en liten tillitserklæring!
0 Comments