Være-med-tid
16/11/09 20:03
Det er mye som er annerledes i hesteholdet i dag i forhold til hvordan det var når jeg var tenåring. En ting er at da lærte vi at vi måtte vise hesten hvem som var sjefen, det var viktig å ikke la hesten vinne noensinne og det meste dreide seg om dominans. Spark, slå, rykk! Jeg tror det er sånn de aller fleste hestejenter ble "oppdratt". Ja, det er ikke uvanlig å høre det i dag heller, "slå med pisken om han ikke vil gå!".
Men en annen ting som var påfallende med hesteholdet vårt (i allefall i stallen der jeg hadde hest), var at vi ofte hadde andre forhold til hestene våre da enn i dag. Det var ikke uvanlig at vi brukte fire timer eller mer hver dag i stallen. I helgene var vi gjerne i stallen to ganger, formiddag og ettermiddag. Om vi hadde helgeforing var vi der 3-4 ganger. Ofte red vi 1-2 timer f.eks om formiddagen i helgene, så dro vi tilbake i stallen om ettermiddagen. Da brukte vi gjerne tiden sammen med hestene, enten i stallen, satt i boksene og koste eller ute i hestehagen. Vi lekte og jagde litt rundt og det var veldig mye positivt - til tross for at selve treningsmetodene vi brukte var harde. Vi så ikke på denne leken som trening, men "være med" som jeg kaller det i dag. I tillegg gikk vi mye turer. I timer! Tok på grime og leietau og gikk sammen med hestene, gatelangs eller på fjellet. Gikk til en fin gressbakke og slapp hestene løs så de fikk gresse litt, mens vi selv satt å så på. Av og til hoppet vi på ryggen deres og lå der og nøt livet. Hestene godtok det, ja jeg lurer på om de faktisk satte pris på samværet de også.
Etterhvert som vi ble eldre ble vi fanget i kappløpet om tiden. Studier, hjem, barn og jobb krever sitt og tiden i stallen er redusert til 1-2 timer per dag. Da må man være effektiv. Det blir til at man skynder seg med møkking og stell og så gjør det man har tenkt med hesten, ridning, kjøring, lange tøyler etc. og så setter man hesten på stall eller ut og drar hjem. Lenge har jeg savnet det hesteholdet vi hadde før, der vi brukte mange timer i stallen og ikke hadde det travelt. Og jeg tror at det jeg har savnet aller mest er "være-med-tiden"...
I dag har jeg igjen hatt litt sånn tid med hestene. Etter å ha gjort klart for kvelden tok jeg en stol med meg ut i paddocken og satte med ned i midten. Satt der i en halvtime og så på de som red. Nå og da kom hestene bort å sjekket hva jeg holdt på med, og det slo meg hvor utrolig deilig det er å bare sitte der å være... med...
Heretter skal jeg bli flinkere til å legge bort ambisjonene om alt jeg alltid har lyst til å gjøre - kjøre, ri, gå lange tøyler, få til den traversen, samla travet osv. På tide å finne tilbake til den virkelige gleden med hest!
Men en annen ting som var påfallende med hesteholdet vårt (i allefall i stallen der jeg hadde hest), var at vi ofte hadde andre forhold til hestene våre da enn i dag. Det var ikke uvanlig at vi brukte fire timer eller mer hver dag i stallen. I helgene var vi gjerne i stallen to ganger, formiddag og ettermiddag. Om vi hadde helgeforing var vi der 3-4 ganger. Ofte red vi 1-2 timer f.eks om formiddagen i helgene, så dro vi tilbake i stallen om ettermiddagen. Da brukte vi gjerne tiden sammen med hestene, enten i stallen, satt i boksene og koste eller ute i hestehagen. Vi lekte og jagde litt rundt og det var veldig mye positivt - til tross for at selve treningsmetodene vi brukte var harde. Vi så ikke på denne leken som trening, men "være med" som jeg kaller det i dag. I tillegg gikk vi mye turer. I timer! Tok på grime og leietau og gikk sammen med hestene, gatelangs eller på fjellet. Gikk til en fin gressbakke og slapp hestene løs så de fikk gresse litt, mens vi selv satt å så på. Av og til hoppet vi på ryggen deres og lå der og nøt livet. Hestene godtok det, ja jeg lurer på om de faktisk satte pris på samværet de også.
Etterhvert som vi ble eldre ble vi fanget i kappløpet om tiden. Studier, hjem, barn og jobb krever sitt og tiden i stallen er redusert til 1-2 timer per dag. Da må man være effektiv. Det blir til at man skynder seg med møkking og stell og så gjør det man har tenkt med hesten, ridning, kjøring, lange tøyler etc. og så setter man hesten på stall eller ut og drar hjem. Lenge har jeg savnet det hesteholdet vi hadde før, der vi brukte mange timer i stallen og ikke hadde det travelt. Og jeg tror at det jeg har savnet aller mest er "være-med-tiden"...
I dag har jeg igjen hatt litt sånn tid med hestene. Etter å ha gjort klart for kvelden tok jeg en stol med meg ut i paddocken og satte med ned i midten. Satt der i en halvtime og så på de som red. Nå og da kom hestene bort å sjekket hva jeg holdt på med, og det slo meg hvor utrolig deilig det er å bare sitte der å være... med...
Heretter skal jeg bli flinkere til å legge bort ambisjonene om alt jeg alltid har lyst til å gjøre - kjøre, ri, gå lange tøyler, få til den traversen, samla travet osv. På tide å finne tilbake til den virkelige gleden med hest!
0 Comments